Da Farah Hussein skulle søke seg inn på en videregående skole i Oslo, satte hun opp Nydalen som førstevalg, men endte opp med fjerdevalget sitt, Hersleb videregående skole. Likevel er hun fornøyd med inntaksordningen slik den er i dag.
Tekst og foto: Frida Skirbekk
-Jeg skal ikke akkurat si at jeg gjorde det bra, eller jeg fikk jo et helt ok snitt, men jeg hadde jo forventninger til meg selv. Jeg skulle liksom komme inn på Nydalen, men så kom jeg inn på Hersleb istedenfor, forteller Farah.
– Må tilpasse skolen etter hvem som går der
Dagens inntaksordning til videregående skoler i Oslo er en mye omstridt ordning, som stadig fører til diskusjon. Per i dag er det karakterene du går ut med i tiendeklasse som styrer hvilken skole du kommer inn på. Politikere på høyresiden kaller ordningen for fritt skolevalg, mens de på venstresiden kaller den for karakterbasert og urettferdig skolevalg. Selv er Farah usikker på hva hun vil kalle den.
-Det er jo ikke akkurat fritt skolevalg når det avhenger av snittet ditt fra ungdomsskolen, men ut ifra snittet ditt kan du jo velge hvilken skole du går på.
Til tross for at hun ikke kom inn der hun ville, er hun ikke sikker på om hun ville hatt en annen inntaksordning. Ifølge Farah er det nemlig noen fordeler med et karakterbasert opptak.
-Man må jo tilpasse skolen etter hvem som går der. Jeg synes egentlig det er bra at det er et fokus på karaktersnitt, fordi det gjør at nivået til de du går på skole med ofte er relativt likt.
Det er nettopp dette med nivåinndelingen Farah er opptatt av. Det er viktig for henne å påpeke at alle til syvende og sist lærer det samme, forskjellen er bare at det kanskje gjøres på ulike måter fra skole til skole, ut ifra nivået til elevene.
-Hvis man ser på de som styrer, politikerne, så handler det egentlig om at man ikke skal droppe ut av videregående, noe mange gjør fordi det blir for vanskelig. Jeg føler at det er nettopp derfor vi har den karakterbaserte inntaksordningen vi har, på grunn av dette med nivåer, sier Farah.
Hun mener at det ikke er bare-bare for en person med lavere karaktersnitt å gå på en skole som Elvebakken eller Nydalen.
-Dersom jeg hadde fått for eksempel 2,9 i snitt, og fortsatt kommet inn på Nydalen, kan det hende at jeg etter hvert hadde slitt med å henge med i timen. Fordi Nydalen, og for så vidt også Elvebakken, er en skole med høyt karaktersnitt, vil timene mest sannsynlig tilpasses etter det, og dermed kanskje være litt vanskeligere for en med 2,9 i snitt å følge med på.
– Frihet til å velge selv
Det aller viktigste er likevel hva elever har å si om ordningen. I 2019 utførte Utdanningsetaten en spørreundersøkelse blant tiendeklassinger i Oslo. Da kom det fram at et flertall på 62 prosent av elevene mener at dagens inntaksordning er rettferdig.
Elisabeth Tangen er leder i Unge Aker Høyre og går tredje året her på Elvebakken. Hun er en av dem som mener dagens inntaksmodell er den mest rettferdige. Tidligere i år skrev hun et innlegg til Magasin E, hvor hun fortalte om fordelene med ordningen. Både da og nå er det friheten til å velge en skole som tilbyr de fagene du liker best, som er viktigst for henne.
-På Elvebakken og flere andre skoler i Oslo, kan man velge å gå studiespesialiserende, men her kan man for eksempel også velge å gå i en forskerklasse. Det tror jeg er en viktig frihet for de elevene som gjør det, sier Elisabeth.
Ifølge Elisabeth Tangen er dagens inntaksordning den beste løsningen.
At man får rom til å bruke engasjementet sitt og muligheten til å gjøre seg selv bedre, er avgjørende for Elisabeth. Dette mener hun vil være enklere dersom man havner på en skole og i en klasse med folk man trives med, noe man mer sannsynlig gjør om man får velge selv.
Noen skoler bedre enn andre
Elisabeth er enig med Farah om at dagens inntaksordning ikke er perfekt, men understreker at ingen alternativer har vist seg å være bedre.
-Ingen andre forslag kommer til å være hverken like rettferdige eller gi elevene like mye frihet. Når elevene i tillegg synes dette er den beste ordningen, er det ikke noe vits i å fjerne den. Vi kan gjøre den bedre, men vi kan ikke fjerne den.
Hun ser at et av problemene med inntaksmodellen er at noen skoler blir bedre og andre ikke, men dette tror hun egentlig ikke har noe med ordningen å gjøre. Her mener Elisabeth at det heller burde satses på bedre lærere på de skolene med lavere søkertall, eller andre tiltak som vil gjøre skolen bedre og mer attraktiv.
-For eksempel å gjøre kantina litt kulere eller til at biblioteket har litt flere bøker, foreslår Elisabeth.
Det er ikke alle som er like positive til måten man søker seg inn på videregående skoler i Oslo i dag. Embla Kristoffersen Sjøvoll (15) går i første klasse her på Elvebakken og er medlem av Sosialistisk Ungdom. Hun er kritisk til dagens inntaksordning.
-Jeg tenker at i Oslo kommer hverken rent fritt skolevalg eller rent geografisk skolevalg til å funke, fordi man ser at det fører til at elevene med best snitt havner på sentrumsskolene – og det er ofte også de hvite elevene. Da blir det en skjev fordeling mellom de hvite elevene på sentrumsskolene med best snitt, og elevene med minoritetsbakgrunn som ofte går på andre skoler med lavere snitt og færre elever, sier Embla.
Embla Kristoffersen Sjøvoll går medier og kommunikasjon på Elvebakken og mener det er en del problemer med det karakterbaserte opptaket til videregående skoler i Oslo.
Hun påpeker at det også er de skolene med flest elever som får mest penger, og dermed har mulighet til å utvikle seg.
-De skolene som det allerede er få som søker seg til, derimot, har ikke muligheten til å bygge seg opp, bli bedre og få flere midler og ressurser. Da blir det vanskelig å bli mer attraktiv som skole.
– Hersleb er ikke en «ille skole»
Imens Embla og Elisabeth går på en av Oslos mest attraktive videregående skoler, går Farah på en av skolene med lavest søkertall.
-Jeg har hørt at mange av de som går her på Hersleb, egentlig bare har blitt plassert her, og ikke valgt det selv. Eller at de har hatt det på sjette-syvende-åttende plass, eller i hvert fall langt ned på lista, sier Farah.
Hvordan påvirker det egentlig elevene å gå på en skole de færreste har valgt å gå på?
-Det er ikke så mange som satser skole her, kan man si. Det er ikke så mange som har motivasjon, og det er jo en del skulking i timene, forteller Farah.
Selv om hun egentlig hadde håpet på å komme inn på Nydalen, synes hun det er viktig å påpeke at Hersleb ikke er en «ille skole». Tvert imot synes Farah det er en bra skole, til tross for at motivasjonen ikke alltid er på topp. Dette kommer av at lærerne er flinke og tilpasser læringen etter nivået i klassen.