Kategorier
Elektro Elvebakkennytt Meninger

-Skolen du går på har mye å si

Én tredel av Oslo-elever ved elektrolinjen opplever å ikke få tilbudt lærlingplass. Både ledelsen og elever peker på at skolebakgrunnen kan ha mye å si når bedrifter vurderer lærlinger.

Skrevet av Mathias Birketvedt
Skrevet av Mathias Birketvedt

Mathias er SoMe redaktør i MagasinE og går i tredje klasse på medier og kommunikasjon på Elvebakken.

I 2022 søkte 150 videregående elever etter elektrofirmaer. Av dem fikk 99 tildelt en fast stilling. Dette er etter tall fra Utdanningsetaten. 

Elevene som sitter igjen uten tilbud, må fortsette utdannelsen på skolen. 

I et intervju med Aftenposten den 22 november, uttrykket Espen Remfeldt Orfjell bekymring over det høye antallet som sitter uten arbeidsplass. Han er avdelingsleder ved Etterstad videregående skole, og hevder selv å ha sett en motivasjonsknekk blant elevene sine som fikk søknaden avvist. 

-Det ser vi på blant annet oppmøte. De fleste som velger yrkesfag er interessert i å gå på skole i to år, så jobbe. Det er målet. 

-Lærlings-tiden er viktig

I klasse 2ELEB på Elvebakken skole innleder elektrolærer Lars Kvakkestad til time etter friminuttet. Han forstår at elever kan bli demotiverte av å ikke få noen lærlingplass.

-Lærlings-tiden er viktig fordi man tilegner seg erfaring. De mister mye praksis hvis ingen bedrifter vil ta dem imot, og det er dumt.

Lars Kvakkestad mener lærlingstiden er viktig. (Foto: Mathias Birketvedt)

I klassen hans er derimot ikke problematikken relevant. Alle elevene har nemlig landet arbeidsplass til når de skal ut i lære neste år.

-Det var en enkel prosess å skaffe lærlingplass, forteller en elev. 

-Bedriftene er som oftest veldig imøtekommende. 

Flere av elevene opplevde å bli tilbudt stilling hos bedriften de har prøvejobbet jobb tidligere i høst, såkalt utplassering. Ingen av elevene innrømmet heller ikke å være særlig stresset over om de ville få plass eller ikke. 

Vanskeligere søkeprosess

Men for én elev i klassen, Ulvbjørn Westerheim, har det derimot ikke alltid vært like enkelt å få det etterlengtede «ja-et» på en søknad. I første klasse gikk han på Bjørnholt videregående skole, der det i 2021 kun var 12 av 44 elever som fikk lærlingplass. Tallet for 2022 forbedret seg, men likevel må over halvparten av elevene fortsette utdannelsen ved skolebenken etter andre klasse. 

Westerheim beskriver en frustrerende søkeprosess, der han peker på diskriminering grunnet skolebakgrunn som den fremste årsaken.

-Da jeg ringte rundt la flere bedrifter på med gang jeg fortalte hvilken skole jeg gikk på. Jeg tror skolen absolutt har mye å si når firmaer vurderer oss, påstår han.

Da Ulvbjørn Westerheim ringte rundt til bedrifter var det flere som la på straks de fikk vite skolebakgrunnen hans. (Foto: Mathias Birketvedt)

Etter at han byttet til Elvebakken, opplevde Westerheim mer imøtekommelse. 

-Da jeg ringte fra Elvebakken var firmaer langt mer åpne. Jeg har blitt tilbudt lærlingplass i samme firma jeg hadde utplassering hos tidligere i år, så jeg er sikret.

Skolens omdømme har mye innflytelse

I en årrekke har Elvebakken videregående skole hatt solide tall på lærlingsinntak. Rektor på Elvebakken, Camilla Leirvik, kjenner til at noen skoler blir tilbudt større grad av lærlingplasser enn andre. Hun mener omdømmet til skolene kan ha en innvirkning til dette. 

-På Elvebakken har elevene høyere karaktersnitt ved inntak VGS. Vi er dessuten kjent for å ha godt kvalifiserte lærere og rådgivere med lang erfaring. Elevene kan gå i grupper der det er lite fravær og godt grunnlag for å lære, forteller Leirvik. 

Camilla Leirvik mener mange faktorer spiller inn til hvorfor noen skoler får flere elektrolærlinger i bedrift enn andre. (Foto: Elvebakken vgs)

Elvebakkens rektor omtaler likevel situasjonen som kompleks, og fastslår at det kan være flere faktorer som spiller inn for å skape denne ujevne fordelingen.

-Dette kan ha flere årsaker, men disse er ikke grundig undersøkt. Hos oss tenker jeg det gode omdømmet er viktig. Det er vanskeligere å si noe konkret om hvordan dette er på andre skoler. 

Lotte Harbu Gjertsen er avdelingsleder ved elektrolinjen på Bjørnholt videregående skole. Hun deler synet til Leirvik om at bedriftene behandler basert på omdømme. 

-Bedriftene sier selv at de ikke er så opptatt av karakterer, men de er veldig opptatt av fravær og karakterer i orden og atferd. I Oslo så får spesielt Elvebakken og Ullern læreplasser til nesten alle sine elever. Kuben får også en del læreplasser. Så kommer Etterstad og til slutt Bjørnholt, opplyser hun.

Gjertsen påpeker at det i utgangspunktet skal være nok læreplasser til alle elever i Oslo, men at 50% av plassene i hovedstaden går til elever fra Viken og andre fylker. Dette skaper et luksusproblem der bedriftene kan velge elever fra «øverste hylle», hevder hun. Elektronettverket skal ha tatt opp dette med bransjen flere ganger.

Lotte Gjertsen mener det høye utvalget elever gir elektrobedriftene et luksusproblem. (Foto: Privat)

-Det er mange grunner til at Bjørnholt ligger på bunn. Skolen har over tid hatt et dårlig omdømme og har noen uheldige episoder på som har kommet i media. I tillegg er det lave inntakspoeng for å komme inn. Det er også mange andre årsaker og det er vanskelig å snu. Men når bedriftene tar inn elever, er de veldig fornøyde, da våre elever er gode på praktisk arbeid. 

Bedriftene svarer ulikt

MagasinE har forsøkt å nå ut til flere elektrobedrifter om hvilke krav de setter for videregående elever, og i hvilken grad skolebakgrunn har mye å si. To responderte, og de ga forskjellige svar.

Ole-Øyvind Mustorp er HR Business Partner i Baneservice. Han fremmer riktig skolebakgrunn som et viktig krav i vurderingen av en lærling. Han mener derimot skolens omdømme ikke har noen innflytelse i om søknaden blir godkjent eller ikke.

-Dette har jeg aldri hørt om og kan med sikkerhet si at ikke forekommer i vårt selskap, hevder han.

Det andre firmaet journalisten fikk kontakt med var Oslo Elektriske. Daglig leder Fabian Styrmoe forteller at de gjør en grundig sjekk av elevene, inkludert hvilken skole de går på.

-Omdømmet har selvsagt noe å si. Jeg har selv gått på både Elvebakken og Bjørnholt, hvor jeg har opplevd to vilt forskjellige læreutbytter. 

Styrmoe trekker frem serviceinnstillingen en lærling bør ha for å kunne tilegne seg kompetanse best mulig, samt å være lønnsom for firmaet.

-Vi ser ekstremt nøye på orden og fravær. Så tar vi en titt på karakterene. Vi tenker som regel at gode karakterer kommer av hvor mye innsats man ønsker å legge. Dette er transparent med arbeidslivet. Men i utgangspunktet er vi ikke selektive på hvilke skoler elevene går på. Vi ser totalpakken.

Fabian Styrmoe i Oslo Elektriske erkjenner at skolens omdømme påvirker vurderingen, men at de også vektlegger mye annet hos elevene. (Foto: Privat)

Mange veier å ta for utdannelsen

På Elvebakken forteller lærer Lars Kvakkestad at han forstår det er kjipt å ikke få lærling-tilbud, men påpeker at elektroelver kan få fagbrev også uten lærlingtid, og derfor må man ikke tenke altfor pessimistisk om situasjonen.

-Det er veldig behov for elektrikere der ute. Og det er mange veier å ta for å bli ferdig utdannet. De som ikke får tilbud som lærling, kan være på skole i VG3 for å få fagbrev. De må deretter gå et år som hjelpearbeidere, men etter dette kan de anses som fullverdige elektrikere. Vi på elektro er gode på å gi tilpasset undervisning. Neste alle som begynner på elektro, klarer å fullføre. 

Ulvbjørn Westerheim påstår at det likevel er urettferdig behandling av elektroelevene, og at andre faktorer bør telle mer enn skolens omdømme.

-Jeg opplever elevene som litt mer kompetente på Elvebakken, men det er jo flinke elever på Bjørnholt også. De kan gjøre det kjempebra i yrket, men folk vil ikke gi dem en sjanse til å komme på utplassering engang. Det er ikke sånn det skal være. Jeg tenker selve yrkeskompetansen er viktigst av alt. Alle burde få læreplass hvis de har det, i tillegg til god orden og oppførsel. 

Legg inn en kommentar