I starten av måneden vedtok Oslo MDG på sitt årsmøte at de er åpne for å endre inntaksmodellen for videregående skoler i Oslo. Oslo Ap og SV har tidligere vedtatt at de ønsker «blandingsmodellen» istedenfor dagens frie skolevalg.
Der karakterbasert opptak er enkelt å forstå for elever som søker til vgs., er den foreslåtte blandingsmodellen langt mer komplisert. I den foreslåtte modellen vil halvparten av skoleplassene tildeles til de med høyest karaktersnitt, mens den resterende halvparten av plassene vil deles ut etter en ny modell. Når de første 50 % av plassene er tildelt, vil de resterende søkerne deles inn i fem like store «mestringsgrupper» etter karakterer. De resterende 50 % av plassene tildeles så til de med høyest karakterer i hver mestringsgruppe. Hvor skillet mellom disse gruppene går vil variere fra år til år, ettersom elevers karakterer endrer seg fra år til år. Jeg mener at å innføre blandingsmodellen vil være en stor feil. Politikerne kan ikke satse med ungdommers fremtid som innsats.
Byrådet har lenge ønsket å endre opptaksmodellen til videregående skole, og nedsatte derfor i 2018 et utvalg som utredet en rekke modeller som alternativ til fritt skolevalg. Da rapporten kom, ønsket likevel byrådet ingen av de utredede modellene. Isteden har politikerne selv kommet opp med en modell, uten utreding eller høringsrunde. Det vil si at modellens konsekvenser ikke har blitt ordentlig vurdert, og at elever og lærerne ikke formelt har fått sagt sin mening om modellen. Jeg mener at en endring som påvirker så mange, burde utredes ordentlig. Det er lærere og elever, ikke politikere, som kjenner skolehverdagen.
Mange argumenterer med at karakterer går i arv. Barn av foreldre med høyt utdanningsnivå får høyere karakterer. Men er dette egentlig et argument mot karakterbasert opptak? Jeg mener vi heller må tilby elever som sliter eller som ikke får god nok hjelp hjemme, den hjelpen de trenger på barneskolen og ungdomsskolen. Å endre karakterers betydning utjevner ikke forskjellene innad i Oslo. Er ikke det riktige å hjelpe disse barna med skolearbeidet, i stedet for å gi dem opp? Skal vi fjerne karakterers betydning, slik at vi slipper å hjelpe dem, eller prøve å utjevne forskjellene ved å gi dem ekstra støtte?
Det som vil skje hvis 60 % av plassene tildeles etter karaktersnitt istedenfor 100 %, er at snittet for å komme inn på de mest populære skolene går i været. Jeg går Elvebakken studie, som allerede har allerede et høyt inntakssnitt på nesten 5,4. Men med den blandingsmodellen ville snittet for å være garantert en plass på Elvebakken studie mest sannsynlig vært over 5,6, siden det er færre plasser som fordeles basert kun på karakterer. De som er imot fritt skolevalg, snakker ofte om at det legger mye press på elvene i ungdomsskolealder. Er virkelig måten å senke presset på, å øke inntakssnittet?
Og hvordan blir det for de 10 % med lavest karaktersnitt som kommer inn her på Elvebakken, hvor 60 % vil ligge helt i toppsjiktet? Vi vet alle at lærerne på Bakka studie forventer mye av elvene. Hvis du har slitt på ungdomsskolen og så kommer inn på Bakka studie, tror jeg ikke det kommer til å hjelpe deg. Å gi disse elvene en plass på Bakka studie vil være å gjøre dem en bjørnetjeneste.
Den nye ordningen vil også kunne bety at forbedring av karakter i ett fag kan føre til at man havner nederst i en mestringsgruppe, i stedet for øverst i mestringsgruppen under. Siden man ikke vet hvor grensene for mestringsgruppene går det året man selv søker, er dette umulig å forutse. Hvordan vil det føles å gå opp i karakter i et fag, og dermed få velge skole sist istedenfor først? Eller å høre om noen som har opplevd dette? Jeg vet iallfall at jeg ville blitt veldig demotivert. Hvis man ikke havner i de 50 % som blir tildelt plasser etter karakterer, er denne modellen i praksis lotto. Å havne øverst i en mestringsgruppe handler mest av alt om å være heldig med hvor grensene går det året man søker.
Blandingsmodellen er dårlig utredet, lite logisk og i praksis lotteri for halvparten av elvene. Jeg mener denne modellen må forkastes, og jeg håper at fremtidige elever i Oslo får muligheten til å søke videregående skole gjennom en opptaksordning som premierer hardt arbeid og ikke flaks.
