Hvert år holdes det et klimatoppmøte organisert av FN der verdens land diskuterer klimaendringer. På Elvebakken skal vi lære om dette på en spesiell måte, nemlig gjennom et rollespill. Der skal elevene selv spille makthavere og politikere. Elevene har forberedt seg i flere uker på prosjektet som inkluderer en rekke klasser på tvers av linjer. I klasse 1STA står lærer Rikke Philstrøm og tar klassen gjennom de siste prepareringene før klassen skal bidra på klimatoppmøtet.
Tekst og foto: Kasper Krebs Moe og Eva Bendiksby.
Rikke forklarer at alle elevene skal fordeles utover politiske partier, hvor de da får egne roller innad i partiet. ST-elev Sigrid Gartmann sier at rollespillet skal forgå som en slags debatt, men mer strukturert.
– Det er et parti om gangen. Vi legger for eksempel først frem hva vi mener og våre forslag til vedtak om en sak, også kommer det et annet parti med innlegg som da kommenterer hva de mener, om de er enig eller uenig. Også må vi igjen da komme med replikk.
Malou Tropé forteller at de har fått udelt hvert sitt parti, selv skal hun være i SV.
– I SV har vi fire representanter. Vi skal fordele hvem som skal komme med innlegg og argumenter. Så skal noen på hvert av partiene være klare for å kommentere på andre sine innlegg.
Vet du allerede nå hva du skal argumentere for?
– Vi får faktisk ikke vite det akkurat nå. Det er i løpet av dagene fram til klimatoppmøte vi skal sette oss inn i politikken til partiet. På onsdagen skal vi høre på gjestene våre snakke, så får vi deretter påstander, som vi skal argumentere for. Så skal vi forberede oss videre utover onsdagen, og være klare til torsdag for å debattere.
Gjestene hun refererer til er folk fra NHO, CICERO, Natur og Ungdom, Fremtiden i våre hender, og diverse politikere, blant annet to stortingspolitikere; Mani Husseini (AP), og Ane Breivik (V). Disse skal da ha forelesninger før rollespillet, som elevene kan basere seg på når de skal finne argumenter. Sigrid Gartmann gleder seg til besøket.
– Det blir en stor hjelp og en stor ressurs. Nå har vi noen som er veldig kjent med hva de ulike politikerne mener om saken. Sånn istedenfor å lese opp på nettsiden deres hva de mener om ting. Det er jo ikke alltid de går så veldig i dybden der, legger Sigrid til.
– Det er veldig gøy at politikerne og rådgiverne stiller opp, og at setter pris på at vi gjør dette og syntes at det er viktig. Så jeg håper det blir gøy, jeg håper det blir lærerikt. Jeg håper at dere blir i stand til å ta egne standpunkter ut ifra kunnskap, og at det blir en boost på selvtilliten, sier lærer Rikke og smiler til elevene sine.
Hva er målet med oppgaven?
Både Rikke og elevene hennes tror at de kan få mye ut av oppgaven. Elliot Mack Løvdal tror de vil ende opp med ett bedre grunnlag til å bygge meningene sine på.
– Det jeg føler er veldig viktig med dette er å finne ut av hvordan det er vi ser på forskjellige politiske saker. Noen av oss kommer kanskje til å ende opp ganske fint der de er plassert, men for veldig mange i hvert fall må de nok prøve å argumentere for noe de ikke er enig med. Da må de virkelig prøve å sette seg virkelig inn i hvorfor noen mener dette, og da se hvilke argumenter det er som står mot dem, og hva det er som egentlig er logisk. Jeg tror dette er en mer moden, og generelt bedre å tenke på samfunnsdiskusjoner og politikk på.
I tillegg til dette elevene lærer å debattere og samarbeide, lærer de også masse om det de skal debattere om.
– Som jeg forstår hjelper det også med å lære oss hva vi kan gjøre for å redde klimaet, og hvilke løsninger vi burde gå for. Vi argumenterer jo blant annet veldig mye for og imot klimapolitikk, og forskjellige energikilder. Så oppgaven, klimatoppmøte, vil hjelpe oss å få en bedre forståelse over hva de forskjellige energikildene innebærer, og de positive og negative sidene ved dem, forteller Elahe.
Lærer Rikke understreker at det er viktig for elever med kunnskap, for å deretter kunne ta egne standpunkt. Hun tror også at elevene får mye ut av å lære om klima.
–Jeg sier jo aldri hvilket parti jeg skal stemme på, men jeg er veldig opptatt av klima, og vil at folk skal bli mer bevisst på det. Mange har kanskje ikke vært så opptatt av politikk, nå etter å ha levd under korona i to år, og vært liksom oppi ting. Men klimakrisen den ruller og går, så man må faktisk gjøre noe, og vi har dårlig tid.
En mer engasjerende læremåte
Elevene syntes at denne metoden å lære på har funket veldig bra. De tror for det første at metoden er effektiv, siden man ikke må sette seg inn i absolutt alt. Selv må man bare sette seg inn i det man skal snakke om, og resten blir presentert for deg. I tillegg tror Elahe at de kommer til å følge med ekstra godt på det de andre sier, siden de må argumentere mot det selv etterpå. Hun tror også at det at oppgaven er mer lek og gøy kan gjøre at elevene blir mer motiverte.
– Det er jo morsommere enn å bare sitte og lære. Det sitter jo også mye bedre, for nå skal vi ikke bare lære om representanter, vi skal være representanter.
Sigrid nevner også at det er en veldig tverrfaglig oppgave.
– Vi har for eksempel lært om retorikk i Norsk, og vi har lært om klimaendringer og sånt i Naturfag, vi har også lært om ekstremvær hvordan klimaendringer kommer i spill i Geografi. Nå ser vi hvordan alt dette henger sammen med en oppgave som det her.
De er alle enige om at man burde ha slike type oppgaver oftere.
– Jeg syntes det burde brukers oftere, fordi man setter elevene i en posisjon hvor de har personlig engasjement i oppgaven, og de trenger virkelig å følge med for å gjøre det bra. Jeg tror det er en veldig effektiv og engasjerende måte å lære på, sier Elliot.
– Jeg tenker også at vi burde ha det mer, spesielt etter korona er det fint å komme tilbake og ha noe gøy, legger Malou til.
Likevel er det en veldig stor og tidkrevende oppgave.
– Det tar to hele dager. Så jeg tenker noe lignende, bare på en mindre skala, foreslår Sigrid.
– Vi hadde jo en debatt forrige uke, det er jo et eksempel på hvordan man kan gjøre en litt mindre versjon av det. Det trenger jo ikke alltid være et så stort prosjekt som vi gjør det til nå, sier Malou.
Elahe er enig med de andre:
– Jeg syntes også det er veldig fint, for som Sigrid nevnte i stad så bruker vi det vi lærer på en praktisk måte. Vi lærer ikke bare om temaene, men hvordan vi kan bruke dette videre i livet, som for eksempel vi skal debattere selv, eller skrive leserinnlegg, eller bare ha vanlige diskusjoner. Vi lærer hvordan vi skal ta imot og bruke informasjon kritisk.
