I en sal i Elvebakkens nabobygg: Vega Scene, møtes en gjeng unge filminteresserte for å diskutere film og bestemme filmene de vil se på lerretet.
Tekst og foto: Andrea Holm Tanderø
-Hvilken kjeks skal vi kjøpe inn? Tror dere mariekjeks er best? Eller oreo?
Det er tirsdag og på deres ukentlige møte sitter klubben i en halvsirkel på et av rommene på Vega. Her møtes gamle og nye bakkaelever, samt elever fra hele Oslo. På veggen foran dem henger et langt rødt teppe som et sceneteppe nedover veggen bak et lerret til en prosjektor. De samles i filmklubben «Vega Ung Film» der de sammen setter opp internvisninger innad i gruppen og offentlige visninger for alle. Det er 30 påmeldte totalt i gruppen, men i dag er de rundt 15-20 som kommer på hvert møte.
Dyrker interessen for film
Ved første øyekast ville man kanskje ikke sett så mange likheter mellom de som har samlet seg i denne gruppen. Her er det gutter, jenter, noen er tenåringer og andre unge voksne med mange ulike bakgrunner og hverdager. Men en ting har de alle til felles. Alle har et ønske om å samles for å dyrke deres voksende eller allerede fullblomstrede interesse for nye og gamle filmer. Prosjektmedarbeider for klubben og tidligere elev på Elvebakken, Jakob Skrede Langedal (21) har vært med i klubben siden starten i 2019.
Planlegging
Nå forbereder de seg til dagen etter der de skal arrangere en filmvisning av den klassiske filmen «Persona». Det er mye å planlegge når man skal sette opp en film for mange mennesker. Derfor har alle ulike roller og ansvar fra alt til å selge billetter og promotering av arrangementet. Her er noen av problemstillingene er noe mer dagligdagse enn andre. Nå diskuterer gruppen hva slags kjeks som er mest populært blant unge, der Mariekjeks holder på å ende med et klart nederlag opp mot billigversjonen av Oreo. De jobber mye med alt som skal skje rundt filmvisningene, og for tidligere filmstudent Anna Arnesen (24) er det en ting som er spesielt stas:
-Jeg synes i det helt tatt at det er veldig gøy hver gang vi får en utsolgt visning.
Mange muligheter
Siden det nærmer seg jul og deres aller siste fremvisninger jobber de også intensivt med å komme frem til hvilke filmer hva slags temaer de vil ha fokus på videre i året. Her kommer det frem ideer til filmer om alt fra nudler til superhelter. Kanskje er det populære filmer i krigstid de skal gå for? Klarer de å ordne noen form for 3D kanskje? Eller skal de ta utgangspunkt i en liste over hvilke filmer en president har sett i det hvite hus? Mulighetene er mange, og det er slik medlemmene lærer om nye filmer. De lærer av å presentere filmer for de andre i gruppen. Dette har selv Anna erfart av å være med i filmklubben.
-Jeg har blitt introdusert til veldig mange filmer jeg ikke hadde hørt om tidligere. Så jeg har jo utvidet filmsmaken min en del, forteller Anna.
Ulike typer film
I klubben får de hver gang lov til å presentere hvilke filmer de har sett i løpet av uken. Her kommer det frem gode og dårlige filmer med alle slags tematikker og sjangre. Da sitter en i gruppen med telefonen klar og holder tiden. Kun ett minutt har de på dette, og det er generelt ikke rom for å drøye sin egen tid. Det fører til en avslappet stemning med en liten dose tidspress. Det snakkes om «chick flick»- filmer som «Clueless» og filmer om livet til Ghandi. Her er det mest mulig fokus på å få frem alle typer film. Dette er en spesielt viktig målsetning for Jacob.
-Jeg har også hatt som mål personlig å prøve å gjøre filmprat litt mindre pretensiøst. For jeg synes som regel at det blir litt sånn elitistisk når folk prater om det. Jeg er veldig imot det, fordi jeg vet selv hvor kjipt det kan være for folk. Så jeg prøver å la folk like absolutt hva de vil.
God dynamikk i klubben
Selv om de tar ansvaret seriøst er det som regel kun god stemning når klubben møtes. Dermed er det lett å se bort i fra forskjellene de har seg imellom:
-Man tenker ikke så mye på at det er et relativt stort aldersspenn. Man skulle tro at 16- åringer og 25- åringer ikke går så veldig godt sammen. Eller at de yngste på videregående tenker at de eldre er kleine eller for gamle til å være her, eller omvendt. Men man merker ikke så mye til aldersforskjellene, sier Anna.
Jacob trekker også frem den gode stemningen som en viktig del av det som gjør gruppen så bra:
-De er veldig sammensveiset, som man kan se. De er veldig sånn at folk tør å prate piss med hverandre og tulle og fjase. Jeg føler nesten ikke at jeg jobber med det en gang, for jeg står bare og tuller og “cracker jokes” hele tiden. Det er en veldig lavterskel gruppe, som er veldig deilig.