De beste filmene fra 2022

Det er ikke lenge igjen av året 2022, og i den anledning ønsker jeg å kaste blikket tilbake på filmene dette året har hatt å by på. Jeg er veldig glad i film, og selv om jeg ikke har fått sett hver eneste én jeg ønsket å få med meg, har jeg sett nok til å mekke det jeg har bestemt meg for å kalle en anmeldelses-kavalkade. Ikke alle årets filmer er verdt å se, og jeg kan forhåpentligvis gi en viss veiledning for de som lurer på hva de skal prioritere å få med seg på lerretet.  

---

Syk pike (2022)

Foto: Ymer Media

Nasjonalistisk nok velger jeg å starte det hele med filmårets norske bidrag. Først og fremst har jeg sett Syk pike, Kristoffer Borglis mørke komedie om en ekstremt narsissistisk kvinne som går drastisk til verks i ønske om oppmerksomhet og sympatien til hennes nærmeste. I typisk Borgli-stil er filmen fullstendig vanvittig fra begynnelse til slutt, men til forskjell fra debutfilmen Drib, har Syk pike et tydeligere tematisk fokus. Galskapen er fortsatt til stede, men noe mindre kaotisk, og med et tydeligere narrativ. De sinnssyke handlingene til hovedpersonen Signe, brilliant spilt av Kristine Thorp, er en grad av galskap man sjeldent ser i film. Sminke-teamet har leverer også, for skadene protagonisten påfører seg selv, ser både realistiske og ekstremt ekle ut. Bortsett fra slutten, som jeg personlig skulle ønske hadde gått en noe annen vei, er dette en nærmest perfekt film i mine øyne. Like bisarr som den var morsom. Det er rett og slett ingen norske regissører jeg gleder meg mer til å se hva vi har i vente fra enn Kristoffer Borgli.

Dette er et terningkast 6.  

Krigsseileren (2022)

Foto: Marc Cassar / Mer Film

Jeg har også sett Storm en passe spennende drama-thriller med et fengende konsept, godt skuespill fra Ane Dahl Torp i hovedrollen, men som manglet en solid konklusjon som bandt filmen sammen på en tilfredsstillende måte. Krigsseileren, regissert av Gunnar Vikene, følger én av de mange seilerne som ble tvunget til å kjempe for Norge under 2. verdenskrig og er trolig årets viktigste norske film. Historien er én hver en nordmenn bør kjenne til, og filmen gir den liv med fenomenal regi og lyddesign som suger deg inn i situasjonene. Til tross for at filmen er basert på en sann historie, fremsto visse aspekter til tider i overkant beleilig for hovedpersonene, og jeg skulle ønske man fikk se mer av karakterene som seilere, slik at overgangen fra det dagligdagse til en krigssituasjon hadde føltes noe mer drastisk. Det filmen har er slående enkeltscener, hovedpersoner du heier på og en sterk avslutning.

Terningkast 5 fra meg.

Olsenbanden: Siste skrik (2022)

Foto: Nordisk Film Production/Nordisk Film Distribusjon

Nylig fikk jeg med meg premierevisning av Olsenbanden: Siste skrik, regissert av Hallvard Bræin. Filmen er akkurat det du kan forvente av en Olsenbanden-film i 2022. Sjarmerende, med diverse morsomme øyeblikk, men med en rollebesetning du bare bryr deg sånn halvveis om. Den vet akkurat hva den er, og forsøker ikke være noe annet. Klassisk monosakkarid-underholdning på sitt beste.

Svak, men sjarmerende terningkast 4.  

Bullet Train (2022)

Foto: Sony / SF Studios

Det bør ikke alltid være et mål for en film å være nyskapende og barrierebrytende. Av og til ønsker man simpelthen å underholdes av en lett fordøyelig sjangerfilm. Hvis action-komedie er din kopp te, faller det naturlig å anbefale Bullet train, det jeg vil kalle en typisk dra-på-kino-med-venner-film. Den er plottet på snedig og tilfredsstillende vis, er stappfull av gjenkjennbare skuespillere og produksjonsverdien er åpenbar høy. Tog har blitt brukt som lokasjon for action-filmer før, og det med god grunn. Togvognene oppmuntrer til klaustrofobiske kampscener, og karakterene er uten mulighet til å komme seg ut. Ikke spesielt originalt, men filmen funker. Kampscenene er kompetent koreografert og filmen har en lettbent tone. Til tider kommer humoren litt i veien for de noe mer alvorlige øyeblikkene, i et noe skurrende tonalt sammenstøt, men filmen er for det meste konsekvent i å ikke ta seg selv seriøst.

Et veldig typisk terningkast 4.

Smile (2022)

Foto: IUP

Om du er mer glad i typiske skrekkfilmer kan Smile anbefales. Den er på ingen måte revolusjonerende, følger en velkjent oppskrift for moderne skrekkfilmer, men var til tider genuint skummel. Den hadde et par veldig dumme scener, en veldig dårlig slutt og satt ikke med meg spesielt lenge etter jeg så den. Likevel gjør skrekkelementet opp for problemene, creepy smil er gjør meg generelt veldig ukomfortabel.

Litt svakt terningkast 4 på denne.

Jackass: Forever (2022)

Foto: ©2021 Paramount Pictures. All Rights Reserved

Jeg har også fått med meg Jackass: Forever, den nye filmen i Jackass-serien. Jackass sitt overordnede konsept er at en gruppe menn skal utføre smertefulle, farlige, dumme stunts, presentert som en rekke sketsjer, uten noen form for narrativ tråd. Denne filmen er akkurat det de tidligere filmene var, med unntak av noen endringer i gjeng-strukturen. Dette er veldig bra, de er klar over hva sitt eget publikum ønsker å se, og det er nettopp det de serverer. Til tross for at Jackass-gjengen er 10 år eldre enn de var da de lagde sin forrige film, er de akkurat like dumme som før. Stuntene er ikke like sinnssyke som i for eksempel Jackass 2, men det er ikke langt ifra. Hvis du liker de andre Jackass-filmene kommer du til å like denne.

Den får terningkast 4 av meg.

Top Gun: Maverick (2022)

Foto: United International Pictures

Top Gun: Maverick er en annen film som gjenoppliver en gammel klassiker. Jeg har ikke sett den originale Top gun, men behøvde ikke det for å like denne oppfølgeren. Historien var enkel, men det gjøres opp for av fenomenale fly-scener, med vakker kinematografi og lyd-design som styrker verdien i å se den på kinolerretet. Tom Cruise er like dedikert til rollen som alltid, og ser på mirakuløst vis ikke et år eldre ut siden forrige film.

En solid terningkast 5.  

Everything everywhere all at once (2022)

Foto: Another World Entertainment

Like over Syk pike ruver Everything everywhere all at once, A24-filmen regissert av Daniel Kwan og Daniel Scheinert, på pidestallen som min favorittfilm året 2022. Filmen omhandler multiverset, noe som lett gjør den sammenlignbar til Marvels Doctor Strange: In the multiverse of madness. Everything everywhere all at once er rake motsetningen til Doctor Strange. I stedet for uoriginale, generiske historietråder, med få scener som ikke minner om alle andre Marvel-produserte filmer, byr Kwan og Scheinert på en film som faktisk ønsker å si noe. Den tillater seg å være mye mer gøy og kreativ enn Multiverse of madness, og utforsker tematikken på en tankevekkende og interessant måte. Filmen balanserer mesterlig humor og spenning, og presenterer antagonisten og protagonistens konflikt på en tankevekkende måte. Alle skuespiller-opptredenene var gode, spesielt god var Michelle Yeoh som filmens protagonist. Filmen har en unik struktur, var uforutsigbar, og ikke minst hysterisk morsom. Everything everywhere all at once kommer for alltid til å definere filmåret 2022 for meg.

Soleklart terningkast 6.