Er karakterer en fin statusoppdatering og en god motivasjonsfaktor for elever? Er de en hemmende distraksjon for elevens muligheter til forbedring i faget? På Elvebakken får noen elever karakterer på prøver og oppgaver, mens andre kun får tilbakemelding. Hva er egentlig best?
Tekst og foto: Ask Indregard
-Hvis du får karakter etter hver eneste innlevering kan tallet bli det eneste du fokuserer på, og eleven kan glemme det helhetlige bildet angående framgangen deres, mener Lavrans Elias Listrøm Næsheim.
Lavrans går i klasse 2MKSC på Elvebakken. I mediefag får han ikke karakterer jevnlig, mens i andre fag som norsk får han karakterer oftere. Han mener selv at den beste løsningen er når elever kun får karakterer på slutten av hvert semester.
Til tross for dette kan han se saken fra begge sider:
-Likevel kan det være godt å vite sånn cirka hvordan du ligger an karaktermessig. Dette vil spesielt føles viktig om du skal utdanne deg til noe som krever et godt snitt, for eksempel hvis du skal bli lege. Personlig er jeg ikke spesielt stresset angående karakterer, men jeg forstår hvorfor det kan føles veldig viktig for mange andre.
Et hinder for læring
Ifølge opplæringsloven har lærere plikt til å sette en halvårsvurdering med karakter på slutten av hvert semester. Resten av skoleåret er det opp til den enkelte lærer, fagteam eller studieretning å bestemme om elevene skal få karakterer på oppgaver og prøver eller tilbakemelding uten karakter. Det er ulike oppfatninger om hva som fungerer best.
Camilla Hauren Leirvik er rektor på Elvebakken videregående skole. Camilla har en master i pedagogikk, og synes det er viktig å gi lærere en tilstrekkelig forståelse for når det vil være læringsfremmende å bruke karakterer og når det kan være til hinder for læring.
-Forskningsbildet knyttet til læring er veldig tydelig på at hvis fokuset ditt er på hva du får til og hva du bør gjøre i neste runde for at din kompetanse skal forbedres framfor at det settes et tall på oppgaven du har gjort, er sannsynligheten for at du lærer mye bedre.
I stedet for å tvinge personalet til å dempe bruk av karakterer mener Camilla at det å bygge forståelse for hvordan man kan lykkes med å fokusere mer på gode tilbakemeldinger uten bruk av karakter er en bedre løsning.
-Med en gang du setter på det tallet en karakter utgjør i bunnen av en vurdering, vil fokuset til eleven som mottar tilbakemeldingen, være veldig tydelig knyttet til dette tallet i stedet for hva eleven får til og hva eleven må gjøre bedre.
Camilla baserer seg på forskning gjort blant annet av James Nottingham og Einar M. Skaalvik, begge professorer i pedagogikk når hun viderefører denne tankegangen til hennes ansatte.
-Karakterer viser også veldig tydelig hvor du er på skalaen hele tiden og det skaper en mekanisme der det blir viktig for eleven å ikke vise læreren hva du ikke får til. Hva er mest skadelig for å lære best mulig? Det er å ikke synliggjøre hva du ikke kan. Da blir det umulig for eleven å forbedre seg, mener Camilla.
Viktig motivasjonsfaktor
En annen side av saken kommer fra elevrådsleder og tredjeklassing Mikal Litland Eckblad.
-Jeg synes at karakterer er en ganske viktig motivasjonsfaktor, og det tror jeg også de er for mange andre som går på Elvebakken. Det å kunne strekke seg etter en bestemt karakter og sette seg et mål som man skal nå, har vært veldig motiverende for meg gjennom hele min skolegang.
Mikal ser på karakterer som gode statusoppdateringer, og mener de er lettere å basere seg på enn skriftlige vurderinger og måloppnåelses-skjemaer.
-Jeg synes at man enten skal få karakterer ganske jevnlig for å ha et forhold til hvor man ligger an i faget og ha et fint overblikk, eller rett og slett droppe karakterer fullstendig. For hvis man skal basere seg på karakterer må man ha en grei oversikt å basere seg på.
Mikal anerkjenner forskningen skolens ledelse baserer seg på, men stiller seg i opposisjon mot rektorens vinkling.
-Altså, jeg vet at ledelsen ønsker så lite karakterer som mulig, men det er elevene selv som vet best hvordan de lærer og utvikler seg.
Elevene vet ikke best
Birgit Semb Christophersen er avdelingsleder på Elvebakkens MK-linje. Birgit mener elevene i samarbeid med lærerne bør finne fram til læringsprodukter og vurderingsformer som gir mest læring og hvor elevene best får vist sin kompetanse.
-Mange elever liker best det de er best trent på og vant til som prøver med tallkarakterer underveis. Det er noen lærere som sier at de setter karakterer på elevene sine fordi elevene selv vil ha det. For meg blir det som å si: Jeg lot elevene mine se film i alle skoletimene fordi elevene selv ville det.
Birgit mener at karakterer kan virke negativt på læring og lærelyst og øke konkurransen mellom elever og skape prestasjonspress. I tillegg kan karakterer medvirke til at elevene leverer det de tror læreren vil ha. Det skjer mye læring når man våger å prøve og feile.
John Hattie er en skoleforsker fra New Zealand som har vært mye sitert og brukt av politikere og skoleledere. Hattie har samlet mye skoleforskning, analysert og tallfestet hva som kan gi mest læring og hva ikke virker inn på læring.
Ifølge disse studiene har karakterer ingen eller negativ effekt på læring. Det er imidlertid problematisk å overføre disse forskningsresultatene ukritisk til norske forhold. De fleste forskere er imidlertid enige om at karakterer virker lite motiverende på lang sikt. Dylan William, som blant annet har skrevet Embedded formative assessment fra 2011, mener det er faglig feedback som gir god læringseffekt og økt motivasjon. Karakterer gir lite læring og lav motivasjon.
-Optimalt sett burde karakterer kun bli gitt til standpunkt. Elevene kan imidlertid bli usikre på hvordan de ligger an i faget, når de ikke får karakter på arbeidet. Derfor er det spesielt viktig at elevene får konkrete tilbakemeldinger underveis på hva de får til hva han eller hun må gjøre for å forbedre seg, sier Birgit.
