Categories
Debatt Samfunn Samfunn og Debatt

-Nattestenging tar bort poenget med el-sparkesykler

Tidligere i høst ble det innført nye regler for el-sparkesykler som endrer utleietidene og reduserer antallet. Araz Nasirli (17) er en av flere som er misfornøyde med de nye reglene.

Bilde og tekst: Hanna Holmeide

-Jeg bruker el-sparkesykler når jeg skal steder hvor kollektivtransport ikke er tilgjengelig, til små steder, for eksempel Sørenga. Jeg bruker de som regel for å komme kjapt til et sted. Det er en effektivt og lettvint løsning, sier Araz.

Araz bor på Carl Berner og bruker el-sparkesykler regelmessig. Han synes el-sparkesyklene har gjort det enklere å komme seg rundt omkring i byen.

Nye regler

Reguleringene som kom i høst, skal gjøre det tryggere for både fotgjengere og el-sparkesyklister å ferdes i trafikken. Reglene sier blant annet at el-sparkesyklene stenges for utleie mellom kl. 23.00-05.00, og at antallet reduseres fra 25000 til 8000.

-Det at de er stengt på natta tar bort en stor del av poenget. Kollektivtransport kommer ikke like hyppig på kveldstid, så hvis man vil komme seg fort hjem på kvelden har man ikke lenger den samme muligheten, sier Araz.

Araz’ kompis, Daniel Marrero Starberg (17) er enig, og tilføyer at el-sparkesykler er et godt alternativ til andre fremkomstmidler på kveldstid.

– Jeg har sett en del unge kvinner som har skrevet i media at de foretrekker å ta en el-sparkesykkel hjem fremfor å ta taxi eller kollektivtransport. Mange har hatt ubehagelige opplevelser i taxi og på kollektivt, sier Daniel.

Imidlertid viser tall fra legevakta at 57 prosent av skader forekommer i tidsrommet mellom kl. 23.00-05.00. I mai i år var det registrert 205 skader, en økning på 115 fra mai i fjor. Med dette måtte legevakten bemanne opp.

Selv om Araz liker el-sparkesyklene ser han at de kan skape problemer.

-Jeg ser ofte at folk legger sparkesykler i klynger på fortau, noe som er til hinder for syklister og barnevogner blant annet, forteller han.

Sparkesyklene er ikke bare til hinder for gående og syklende, men her også for biler.

Misfornøyd med redusert antall

Araz og Daniel er enige om at nattestengingen er negativt, men de er uenige om det reduserte antallet.

-Jeg synes det var akkurat passe mengde før. Knutepunkter som Jernbanetorget hadde en del el-sparkesykler, og ellers var de spredt rundt omkring i Oslo. Nå er det noen områder som har veldig få sparkesykler og noen som ikke har noen, sier Araz.

Daniel mener 8000 el-sparkesykler er et bedre antall enn 25000, men forstår at aktørene er misfornøyde fordi de taper mye inntekt.

Engasjement på sosiale medier

La oss ta fortauene tilbake er en Facebook-gruppe med over 16000 medlemmer. På gruppen er det engasjement for ytterligere reguleringer for el-sparkesyklister. Stein Leikanger som er grunnlegger av Facebook-gruppen og Norges fotgjengerforening, sier at de ikke ønsker forbud mot el-sparkesykler, men et godt regelverk.

-Mange land har klart å innordne dem i trafikkbildet langt klokere enn hva norske politikere har gjort. Da kan de være et godt fremkomstmiddel, som ikke kommer i konflikt med mykere trafikanter. Det er langt igjen før vi har slike tilstander her. I Norge har de tilgang til fortau og gangveier. De er innført uten aldersgrense eller krav om trafikkforståelse. Det skaper farlige situasjoner og gjør det til risikosport å være gående i byer og tettsteder. Dør-til-dør bruk, med mye villparkering, skaper også farlige og unødvendige hindre der folk skal kunne gå trygt, forteller Leikanger.

Leikanger mener Norge bør hente inspirasjon fra andre land.

-I mange land settes det aldersgrense og det kreves trafikkforståelse før man får begi seg ut i trafikken på dette motoriserte kjøretøyet. I Norge har vi en dårlig leketøyforskrift uten godkjennings-, registrerings- eller forsikringsplikt. Uten aldersgrense eller promillegrense. I andre Europeiske land ville nordmenn fått ekstremt høye bøter for det man i Norge tror er helt i orden måter å kjøre på

Foreslår andre tiltak

Araz og Daniel har begge forslag til løsninger som kan redusere antall skader. Araz tror at å senke toppfarten til el-sparkesyklene vil gjøre dem enklere å kontrollere, og dermed minske risikoen for ulykker.

-Man kan innføre et sertifikat for el-sparkesykkel slik at ikke hvem som helst får kjøre dem. Med en slik løsning ville mange færre ha kjørt el-sparkesykler. Det vil nok aktørene merke konsekvensene av, men jeg har tro på at en slik løsning kunne gjort det tryggere for alle å ferdes i trafikken. I tillegg taper jo aktørene på reguleringene også. Så “el-sparkesykkel-lappen” kunne vært et alternativ til reguleringer. Hvis folk klarer å kjøre sparkesyklene på en trygg måte ville det jo ikke vært behov for reguleringer, sier Daniel.

Både Araz og Daniel liker og benytter seg av el-sparkesykkel-tilbudet.

Facebook-gruppen La oss ta fortauene tilbake ønsker en lignende løsning.

-Mange land har krav om sertifikat eller mopedbevis før man får kjøre el-sparkesykkel. Det er helt uproblematisk å holde i hevd. I det minste bør man ha forsikringsplikt. Mange unge aner ikke at alt ansvar for skader og ulykker er overført på dem, selskapene fraskriver seg enhver økonomisk erstatningsplikt. Man kan risikere å bli stående i milliongjeld om man kjører en el-sparkesykkel og forårsaker et uhell

Oppfordrer andre til å følge regler

Selv om Araz og Daniel ikke er helt fornøyde med alle de nye reglene ser de viktigheten av en trygg trafikk og kommer med en oppfordring til andre brukere av el-sparkesykler.

-Før man bruker el-sparkesykler bør man lese seg opp på trafikkreglene, og vite om konsekvensene dersom man skulle havne i en ulykke. Man bør også tenke seg om når man parkerer sparkesykler, og passe på å parkere på en måte som gjør at sparkesyklene ikke står i veien for andre. Og kanskje viktigst alt, er at man må ta hensyn til andre trafikanter

Leave a Reply