En kronikk av Julie Hovland
Hvorfor velger noen å ruse seg? Gjør de det for gøy? For å flykte fra virkeligheten? Rusavhengige er ikke kriminelle, de er mennesker som sliter og er redde. De trenger ikke straff for å være avhengig av et fluktmiddel. De trenger hjelp.
250 847. Det er antallet som ble straffet for besittelse av rusmidler i 2019 i Norge. Nesten fem prosent av befolkningen vår ble møtt med bøter og andre skadelige straffereaksjoner, for å være et offer for rusmidler. Hvert år er omtrent 265 dødsfall i Norge narkotikarelatert. På verdensbasis dør over 750 000 mennesker årlig av overdose, eller sykdommer og skader som følge av rusmisbruk. Rusavhengighet tar mange liv, men det er mulig å redde dem.
I de fleste tilfeller ved rusavhengighet har det vært psykiske lidelser og utfordringer til stede, og det er mange faktorer som spiller inn i valget om å begynne med rus. Blant de er omsorgssvikt, en utrygg oppvekst, overgrep, traumer, psykisk helse og grov vold de vanligste. For mange var det ikke et uprovosert valg å begynne å ruse seg, på tross av dette er det mange som oppfatter rusmisbrukere som kriminelle.
Ifølge rustelefonen skjer det første møte med rus hos mennesker i aldersgruppen 18 til 25 år. Av de som fortsetter å ruse seg, kan fremtiden bli hardt preget. En fremtid som komprimeres for hvert trekk, skudd eller hver dose de tar. Derfor er forebygging et nøkkelord her. Avkriminalisering handler ikke bare om å rehabilitere og hjelpe de som allerede har havnet i rusmiljøet, men å forebygge en fremtid med rusmisbruk, spesielt for folk i denne aldersgruppen. Å belyse at rusavhengighet er en sykdom, og ikke dekke til problemet som noe kriminelt er essensielt for å forebygge rusmisbruk hos unge.
Rusmisbruk er ikke bare ødeleggende og vanskelig for den enkelte. Det påvirker familie, venner og andre nære relasjoner. Å ta vare på, og å bry seg om noen med rusavhengighet er tidskrevende og sliter på den mentale helsen. De fleste har ikke ressursene og kunnskapen for å gi barnet sitt, bestevennen sin eller forelderen sin den hjelpen de trenger, og det skal heller ikke være deres ansvar. Det er tungt, vanskelig og et etisk dilemma for de pårørende når bruk og besittelse av rusmidler er ulovlig. Vil de risikere å gi den rusavhengige en vanskeligere fremtid enn de allerede har i vente? Med bøter og potensiell fengselsstraff som konsekvens, og å bli stemplet som en kriminell?
Ved å straffe rusavhengige, mates de allerede eksisterende samfunnsholdningene rundt rusmisbruk. Stigmaet og ruspolitikken som den er i dag danner en barriere mellom den rusavhengige og helsevesenet. Vi må begynne å se på rusavhengighet og narkotikamisbruk som et helseproblem og ikke som noe kriminelt. Den potensielle rusreformen vil bryte barrieren og gjøre det lettere å si ifra om narkotikarelaterte problemer, og å oppsøke hjelp. Istedenfor å la justissektoren stå for straffereaksjonene knyttet til bruk og besittelse av rusmidler, burde ansvaret gå til helsesektoren for å hjelpe de rusavhengige med behandling og oppfølging etter rehabilitering. Den rusavhengige vil motta hjelp og ha et stabilt støtteapparat rundt seg, istedenfor å motta en prikk på rullebladet.
I samtalen om avkriminalisering kan noen bekymringer være at det vil føre til økt bruk av rusmidler, samt lavere terskel og debutalder for å begynne med rus. Mange mener at narkotika vil bli «romantisert» da det ikke lenger vil være straffbart med bruk og besittelse. Det er ikke et sikkert, konkret svar på om bruken av rusmidler vil øke eller minske etter avkriminalisering, men etter at Portugal avkriminaliserte rusmidler sommeren 2001 har prosentandelen av rusbruk sunket. Selv om det var en liten økning av bruken rett etter reformen ble innført, gikk bruken av narkotika ned igjen (Hoffman, 2016). Det eneste som er sikkert, er at avkriminalisering vil fjerne stigmaet og negative holdninger rundt rusmisbruk, og tilby den hjelpen de rusavhengige trenger.
Det norske rettssystemet er stolt av å si at de rehabiliterer fremfor å straffe, nå er det på tide at de tar det i bruk i ruspolitikken også.
Vil du svare Julie? Send oss din mening på magasine.bakka@gmail.com