Skrevet av: Agnes Nordvik
I år er det ti år siden terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. I ukene etter angrepet lovte vi hverandre “aldri igjen”. Men Utøya-overlevende og Ap-politiker Kamzy Gunaratnam mener vi alle bryter løfte vårt og svikter. Det samme viser tall fra Antirasistisk senter.
Kamzy la på svøm fra Utøya 22. juli 2011. Bestevennen hennes og daværende leder for AUF i Oslo, Håvard Vederhus, ble drept. Det ble 68 andre også, i tillegg til åtte drepte i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Hver dag fortsetter Kamzy å kjempe for verdiene hun ble forsøkt drept for. Det gjør hun for Håvard, for alle de drepte og fordi hun mener vi alle har ansvaret for å gjøre nettopp det.
– Som varaordfører er det viktig for meg å løfte verdidebatter om demokrati og ytringsfrihet. Den største trusselen vi står overfor i dag er ikke Trump eller Putin. Det er apatien – at folk er likegyldige, forteller Kamzy.
Ungdom viktigere enn rådhuset
I 2015 ble Kamzy varaordfører som 27-åring. Hun beskrives som en som tør å utfordre, tenke nytt og utenfor boksen. På rådhuset har hun skiltet “What would Beyonce do?” på pulten og sko med høye hæler plassert i vinduskarmen. Den høye latteren hennes høres godt i korridorene i rådhuset, men aller best trives Kamzy ute på besøk hos ungdom.
De siste årene har hun besøkt ungdom på Oslos mange skoler.
– Jeg har snakka med ungdom i hele byen om arven etter 22. juli, antirasisme og demokrati. Vi har alle ansvaret for at 22. juli aldri skal skje igjen. Det er vårt ansvar., forteller hun.
Men Kamzy mener at vi ikke holder løftet vi ga hverandre.
En rapport fra Antirasistisk senter viser en oppblomstring av høyreekstremisme i Norge de siste årene. Leder for Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, skriver at den største trusselen er “den uoversiktlige underskogen av enkeltpersoner som i større eller mindre grad kan være forbundet med disse (høyreekstreme) organisasjonene” og at Norge utmerker seg med hatet som florerer på nettet. Det var dette hatet på nett som var utspringet til gjerningsmannen bak 22. juli.
– 22. juli var ikke en naturkatastrofe. Det var ikke noe som bare skjedde av seg selv. Vi som samfunn svikta., sier Kamzy.
Holdninger som lever i beste velgående
Akkurat som rapporten fra Antirasistisk senter viser, lever kreftene som mobiliserte massemorderen i beste velgående.
– De lever i våre nabolag, hos slektninger og i kommentarfeltene. Når vi sier «aldri mer» må det bety noe. Den betegnelsen må ha innhold. Og det må vi snakke om hver eneste dag., sier Kamzy med en stemme preget av alvor.
– Vi som videregående elever tenker kanskje ikke så mye på 22. juli. Hva slags ansvar mener du at vi har?
– Dere har en plikt til å bruke stemmen deres. Til å si ifra og tørre å mene noe! Vi må sammen bygge samfunn der vi kan se, møte og forstå hverandre på tvers av ulik bakgrunn. Slik forebygger vi fordommer og rasisme. Og kun da holder vi løfte «aldri mer 22. juli», sier Kamzy engasjert.
– Det handler også om å invitere han som er mye alene på en kaffe. Spørre hun kollegaen som ikke sier så mye, om hvordan hun har det. Aktivt sørge for at de rundt oss ikke er ensomme og utenfor. Hvis vi ikke er bevisst inkluderende, blir vi fort ubevisst ekskluderende, fortsetter hun.
Om under ett år er det ti år siden terrorangrepet 22. juli. Vi er generasjonen som skal bygge landet igjen. Og som Kamzy sier med glød i øynene og et selvsikkert smil:
– Det er ikke bare viktig å si det man mener. Verden trenger at dere bruker stemmen deres hver eneste dag.