Tekst: Selma Ebne Røeggen, Bilder: Helén Davìd Oudenstad
-Det var en tidligere rektor som trodde jeg var schizofren fordi han ikke klarte å skjønne at jeg hadde behov for å kle meg ut som dame, forteller kim. På dagtid jobber han som lærer ved Grünerløkka barneskole, men på kveldstid driver han med hobbyen sin, en noe utradisjonell hobby.
Inne i skolegården på Grünerløkka barneskole blir man møtt av lyden av fuglekvitter og barn som leker. Sola står høyt på himmelen og kun noen få skyer svever rundt. Kim André Lyngås står i trappen ved inngangen til skolebygget med et mildt smil om munnen. Han introduserer seg selv og følger oss inn i skolebygget som i år er 125 år gammelt. I gangen henger jakker og sekker langs veggen med elevenes navn skrevet på en liten lapp over krokene. Man kan lukte at bygget er gammelt, det er en slags blanding av grus, yttertøy, støv og gammelt tre. Lyden av løpende barneføtter gir ekko i gangen. En stor knirkende dør fører oss inn i det lille klasserommet hvor kim bruker mesteparten av tiden sin.
– Hei Ismail, Kim smiler og vinker til en liten gutt som trasker gjennom gangen og ut mot skolegården.
– Jeg har jobbet som kontaktlærer i ca 10 år før jeg begynte å jobbe som ressurslærer for 1,5 år siden, forteller kim. Han setter seg forsiktig ned på en av pultene som knirker noe voldsomt i det han beveger på seg. Blikket hans lyser opp da han begynner å fortelle om hvor givende det er å jobbe med barn.
– Jeg syntes det er utrolig gøy å hjelpe de til å kunne mestre ting selv. Jeg husker jeg lærte en jente som gikk i barnehagen jeg jobbet i å knytte skolissene sine. Å se den gleden det gav henne var helt fantastisk, ler Kim forsiktig.
Nå som kim er blitt ressurslærer er denne følelsen blitt en del av hverdagen. Han er lærer for de elevene som sliter ekstra med å skrive og lese eller de som har vanskelig for å lære seg regning i samme tempo som de andre elevene. Å se disse elevene endelig knekke koden er noe av det beste kim vet.
Gråsone av maskulinitet og femininitet
– Som lærer må man også være klar for å få mange ærlige tilbakemeldinger ikke bare på det du lærer bort, men også på hvordan du oppfører deg og hvordan du ser ut, forteller han. Kim flirer litt for seg selv og ser ned på klærne sine. I dag har han på seg en blå genser med et bølgemotiv og et skotskrutete skjerf.
– Det var en jente i den barnehagen jeg jobbet i som spurte om jeg var gutt eller jente, og da skjønte jeg at det var noe androgynt over meg, forteller kim.
Han har lenge syntes det var morsomt å leke med kjønn. – Jeg husker godt en gang hvor jeg hadde hatt på meg svart neglelakk på et dragshow og ikke fjernet det dagen derpå, da pushet jeg meg selv litt. Jeg husker jeg syntes det var litt ukomfortabelt, smiler han. Å utforske denne gråsonen mellom maskulinitet og femininitet er noe de færreste våger å begi seg ut på. Kim liker å utfordre båsene kjønnet vårt setter oss i. Han får gjort dette gjennom drag-aliaset Linda LongLegz.
Hva er drag?
– Drag startet på skeive utesteder, og de som opptrådde var stort sett homofile menn og transkvinner som gjennom sminke og klær lager et overdrevet, oftest kvinnelig, kjønnsuttrykk, skriver Open drag stage i en epost hvor de har prøvd å klargjøre dragfenomenet for oss. Kim har ved flere anledninger opptrådd på Open drag stage, men har også utfordret seg selv ved å opptre på steder hvor det er åpne scener og man ikke nødvendigvis hadde forventet å se en opptreden fra en Dragqueen.
– Dragmiljøet i Oslo har vokst veldig, mye på grunn av at Open drag stage har gitt nye dragartister en sjanse til å vise seg frem, men så er det også viktig at de tørr å gå på andre steder så flere folk blir eksponert for Drag, forteller Kim.
– Grunnen til at vi lagde Open drag stage i 2017 var for å gjøre det lettere for nye dragartister å bli en del av miljøet, forteller Katinka Steensgaard som sammen med Remi Johansen Hovda var med på å starte Open drag stage, i dag jobber de begge som produsenter for showene.
Linda Longlegz
– Denne røde parykken var den første jeg kjøpte, du kan se at den har litt nybegynnerpreg over seg, påpeker han.
Den knallrøde syntetiske parykken brukte han da han skulle være havfruen Ariel i et av sine første dragshows. Kim har dedikert et eget rom i leiligheten til drag-karrieren. Langs vinduskarmen er forskjellige parykker stilt opp på hodene til utstillingsdukker. Bokser med sminke, negler, strikker, spenner og forskjellige stæsj ligger under en sofa. I et stort hvitt skap har Kim paljettjakker, høyhæler, kjoler og kostymer.
– Etterhvert ville jeg investere i litt finere parykker med lacefront, forklarer kim og peker på det tynne stoffet som skal gjøre overgangen fra hår til panne usyngelig.
– Noe av den store utfordringen i starten var jo sminken, forteller kim. Måten man går fram på når man er en mann som skal sminke seg for å se ut som en dame er at man først må begynne med å fjerne de mannlige trekkene som feks barbere bort skjegget, lime ned og sminker bort øyenbrynene osv.
-Noen er ganske drastiske og fjerner øyenbrynene helt, men det ble litt for drastisk for meg, forklarer kim.
Han har ved flere anledninger fått hjelp av andre dragqueens samt makeupartister for å lære seg kunsten av dragsminke.
– Jeg opplever egentlig at makeupartiseter er ganske villig til å hjelpe dragqueens. Kanskje de syntes det er litt kjedelig å sminke «vanlige jenter» for de vil jo ha en mer naturlig look, ler kim. Han er ikke redd for å kjøre på med farger, glitter, svære falske øyenvipper og overdrevne øyenbryn. På en liten lapp i sminkeboksen har han en oversikt over de forskjellige stegene i sminkerutinen sin.
– Etterhvert blir man flink til å huske på sånn feks januarsalg, ler Kim. Han forteller at det var venninner og andre dragqueens som hjalp han med hvor og hva slags sminke han burde kjøpe. – Det er viktig å ikke være redd for å spørre om hjelp, forteller kim.
-Jeg har jo alltid likt å holde på med en hobby, det var egentlig litt tilfeldig at det ble drag
Før Kim drev med drag var det på et tidspunkt håndball han drev med.
– Jeg opptrådde faktisk for første gang for ti år siden gjennom håndballaget jeg spilte på i Trondheim, forteller kim. Han ble ganske ukomfortabel første gang han skulle opptre utkledd som kvinne.
– Jeg fikk jo mye gode tilbakemeldinger, men jeg fikk en litt ubehagelig følelse etterpå, innrømmer han. Det skulle gå ti år før han igjen prøvde seg på drag.
– Jeg var med i et kor og syntes selv jeg fikk veldig få soloer, ler kim. Som dragqueen får han realisert drømmen om å opptre med soloer. Han trives utrolig godt med den siste hobbyen som dragqueen, men det er ikke til å legge skjul på at det koster en del å drive på med det. Nå må han ta den vanskelige beslutningen om han vil fortsette med den kostbare hobbyen.
Veien videre
-Drag er ikke en ting som lønner seg med mindre du blir veldig kjent, forklarer Kim. Kostymer, sminke, parykker osv koster en del om du vil ha et noe fint resultat, og jo mindre du blir kjent er ikke showene spesielt godt betal. Kim har holdt på med drag i over et år nå og må snart tenke på om dette er noe han vil drive med videre. Drag er rett og slett ikke spesielt bærekraftig.
– 2020, for min del, er et år hvor jeg må bestemme meg for om jeg vil satse videre, forteller Kim. Hvis karrieren tar av i løpet av året er drag noe han vil satse videre på, men om det ikke gjør det er det på tide å legge Linda Longlegz på hylla.