Kategorier
Samfunn Uncategorized

Samfunnet er blitt satt på vent og vi aner ikke hvor lenge.

Tekst: Siril Amalie Bøen Jørgensen

 Ragnhild Eidahl og Kaia Lowerson er to av mange som har brukt de siste 6 månedene på folkehøyskole, men nå har de blitt sendt hjem og de savner det sosiale livet de hadde

-Det er ikke akkurat morsomt å bli sendt hjem, men jeg skjønner at det er en nødvendighet. 

Ragnhild (19) går på Solborg Folkehøyskole, som ligger i Stavanger. Der går hun på linjen global village connect.  

-Når man går på FHS så er man oppå mennesker hele tiden. Det er noe jeg var veldig ukomfortabel med i starten. Men dette er blitt en vane, og nå er det liksom ekstra ensomt å sitte inne. 

Ragnhild skulle nå vært i Afrika, de skulle blant annet besøke ulike landsbyer og lære deres kultur. Men den turen ble som de fleste andre utenlandsturer i disse dager kansellert

-Det er veldig kjipt, denne turen var grunnen til at jeg valgte denne linjen i utgangspunktet, men jeg har jo forståelse for situasjonen

-At vi ble sendt hjem er en selvfølgelighet, men betyr jo ikke at det ikke er kjipt. Jeg syntes hele konseptet med hjemmeundervisning når man går på FHS er litt teit. Er jo ikke det jeg har betalt for, og det er mye mer å gjøre nå enn da vi var der.  

Ragnhild forteller at hun ikke er så frustrert over at skolen stenger, men er mer frustrert over pengesituasjonen.

-Det er jo snakk om store summer som da eventuelt går rett i dass. 

Når man går på folkehøyskole er det slik ar man betaler et depositum i starten også betaler du litt hver mnd. Som situasjonen er nå, ser det ikke ut som Ragnhild får dratt tilbake på Solborg Folkehøyskole. Selv om Ragnhild ikke får dratt tilbake, må hun likevel betale for de siste månedene fordi hun får hjemmeundervisning.

 -Dette er ekstremt frustrerende, den prisen inkluderer også sengeplass og mat, noe vi ikke får nå. Derfor mener jeg vi skal få igjen noe av pengene. 

Ragnhild ikke fått beskjed om hun får pengene sine igjen, hun har kun fått beskjed om at de snart får et brev om hva de har krav på fra forsikringsselskapet sitt.

-Jeg har ingen anelse om jeg får pengene igjen for reisen, folkehøyskolen har vert veldig dårlige på å informere oss om situasjonen. 

En annen som er i en lignende situasjon som Ragnhild er Kaia Lowerson. Kaia går på Nordmøre Folkehøyskole som ligger i Surnadal. 

-Det er veldig stor kontrast å bo på folkehøyskole enn det er å bo hjemme. Det å flytte hjem nå var veldig rart, nå fikk jeg litt privatliv igjen.

Kaia forteller at det å gå på folkehøyskole er veldig strukturert. hun går fra å ha hele dagen planlagt med timer og måltider, til å ikke ha noe struktur i det hele tatt. 

Kaia skulle akkurat ha kommet hjem fra Thailand hvor hun skulle dra på forskjellige treningssenteret å lære kampsport.

-Det er veldig kjipt at vi ikke fikk dratt, men syntes helt ærlig det er verre å dra fra vennene mine. Å dra til Thailand kan jeg jo gjøre senere, men å bo så nærme alle vennene mine er vel ikke noe jeg får opplevd igjen. 

Kaia har også hjemmeundervisning via videosamtaler

-Det er veldig rart og jeg liker det ikke, er jo mye mer å gjøre nå en da vi var på skolen. 

Kaia har heller ikke fått så mye beskjed om hun i det hele tatt får penger tilbake. 

-Vi skulle bli tilsendt flybilletten, også må vi kontakte forsikringsselskapet, men vi har enda ikke fått billetten. 

Kaia har forhåndsbetalt hele turen inkludert billett, men hun får da bare igjen pengene fra billetten og mest sannsynlig ikke det resterende beløpet. 

Kaia får i motsetning til Ragnhild litt billigere regning de siste månedene fra Nordmøre folkehøyskole. 

-Siden vi nå ikke får mat eller sengeplasser så har vi fått beskjed om at regningen skal bli litt billigere, det er ikke snakk om store summer, men deilig at vi ikke trenger å betale fult for hjemmeundervisning.  

Selv om Kaia får tilbake litt mer enn Ragnhild så er det fortsatt veldig usikkert hvor mye de får tilbake, slik det ser ut nå, får de svært lite tilbake i forhold til det de har betalt.