Anmeldelse: Ori and the will of the Wisps

Tekst: Jakob Skrede Langedal

Med Ori and the Will of the Wispskaster Moon Studios oss tilbake til den visuelt slående verdenen vi alle ble så glade i, da det første spillet kom ut i 2015. Akkurat som i forgjengeren, tar spilleren kontroll over en liten hvit skapning ved navn Ori. Historien tar sted en liten stund etter hendelsene i det første spillet, og følger Ori på hans reise mens han prøver å oppspore uglen Ku etter de to har blitt separert fra hverandre i en storm. Du har en ny verden å utforske, med både nye venner og fiender som gjemmer seg i hver krik og krok på kartet, som gradvis åpner seg opp i “Metroidvania” stilen, som går ut på at spilleren stadig får nye ferdigheter som kan brukes i områder man har vært i tidligere i spillet.

Likt det første spillet, er det ekstremt god flyt i gameplayet. Ferdighetene du låser opp i løpet av reisen gir spilleren alltid nye og friske måter å styre Ori på, og samspiller godt med hverandre for å alltid holde tempoet på spillet oppe. Den jevne strømmen med nye ferdigheter og den gode flyten i gameplayet blandet med nydelige karakteranimasjoner, flotte eksotiske omgivelser, og et herlig lydbilde, gjør det til en ordentlig fryd å utforske denne verdenen. 

I Will of the Wisps introduserer utviklerne flere nye ting for spillerne å holde på med på reisen. Kampsystemet har fått noen nyttige justeringer, hvor du nå i stedet for å ha en dedikert angrepsknapp, har du tre knapper som du selv kan velge hva slags ferdigheter du vil putte på, noe som åpner opp for flere måter for spillerne å spille spillet på.

I tillegg har spillet et nytt Quest system, hvor du nå kan gjøre sideoppdrag for sidekarakterer og få noen nyttige belønninger med på reisen. Til tross for å være en spiller som ofte ønsker å fullføre så mye av et spill som overhodet mulig, sleit jeg med å finne noen særlig motivasjon til å gjøre noen av disse sideoppdragene. I med at spillet er et Metroidvania spill, gjøres det vanskelig å vite om sideoppdragene er noe man kan fullføre med en gang, eller om man er nødt til å komme tilbake til dem senere i spillet. For meg føltes derfor sideoppdragene litt unødvendige. På en annen side tilbyr dem noe mer å pusle med til spillere som er sultne på mer, når spillet er over.

Dessverre treffer ikke historien like hardt som det den gjorde i det første spillet, mye på grunn av at den føles for lik historien i forgjengeren. Flere vendepunkter og plottpunkter er så og si tatt rett ut fra det første spillet, noe som gjør den ekstremt forutsigbar for spillere som har spilt det første spillet. Det ender opp med at historien kun føles ut som en gjenfortelling av det første spillet, kun med et enda litt mindre punch denne gangen. 

I Ori and the Will of the Wispshar utviklerne gjort noen store renoveringer når det kommer til bosskamper. Det er mye større variasjon i hvilke bosskamper du møter på, og hvordan du beseirer dem. Noen av dem krever hurtig navigering gjennom områder for å unnslippe dem, og noen av dem krever at du er kjapp på reaksjonsevnene mens du dukker unna angrep og slår tilbake med det du har. Noen av dem krever begge. 

Dessverre er ikke alle bosskampene helt perfekte. Enkelte av dem har altfor mye liv, og gir altfor lite skade. Dette fører til at de varer altfor lenge, og straffer deg for lite når du gjør feil. Det hadde vært mer spennende om disse bossene hadde hatt mindre liv, men samtidig krevde at du klarer å dukke unna angrepene for å holde deg i live. Kortere og mer intense bosskamper er mer spennende en lange og enkle bosskamper. 

De beste bosskampene i spillet, er de som setter deg inn i noen få intense minutter med flukt fra fienden, og spillets visuelle trekk, musikken og flyten i gameplayet, alle når sitt fulle potensiale. Det er i disse øyeblikkene hvor Ori and the Will of the Wispsskinner sterkest.

Ori and the Will of the Wisps er et trygt kjøp for dem som er glad i det første spillet, og kun er ute etter mer. Ikke alle de nye tilleggene i oppfølgeren fungerer like godt, men det som faktisk fungerer, fungerer så godt at det blir umulig å ikke kose seg i denne herlige verdenen. Og etter en stor oppdatering som har fikset alle de tekniske problemene spillet hadde før utgivelsen, flyter det nå bedre enn det noen gang før har gjort.

Terningkast 5