Tekst: Johanne Brevik, Bilder: Eleonora Mincheva
Per Solli har vært rektor på det som en gang var en av Oslos mest beryktede skoler til skolen der alle ville gå. I dag er det Per Solli sin siste dag etter 22 år ved Elvebakken videregående skole.
-Jeg har alltid hatt en type fascinasjon til Elvebakken. Helt fra da jeg vokste opp og alle guttene i gata gikk på Elvebakken, til da jeg jobbet på Sogn videregående skole.
Per Solli presiserer likevel at Elvebakken har alltid vært en respektert yrkesskole. – Jeg skal være helt ærlig om at jeg ikke visste hvor vanskelige forholdene faktisk var før jeg fikk jobben i 1997. Likevel er det jo sånn at når du begynner på en ting, så er det nesten umulig å slutte. Da må du stå løpet, og så begynte det etterhvert å skje ting. Det ble jo bare mer og mer gøy med årene, smiler Solli.
Rektoren mimrer tilbake til starten av karrieren som rektor på Elvebakken vgs. Han forklarer at skolen var planlagt å rives, men med ett nytt bystyre på plass, falt heller valget på å bygge ett nytt bygg.
– Det tok veldig lang tid før det ble bestemt om skolen skulle rives eller om det skulle bygges nytt, og med tiden ble skolen bare mer og mer sliten. Til slutt så var det jo ingen som ville gå der. Og med ett slitent bygg, ett lavt snitt og mye rykter og fravær, er det klart at skolen ikke var det mest attraktive.
I tillegg til at et nytt bygg var en fin start på å gjenoppbygge Elvebakken, var også elevenes fasiliteter i fokus. – Det var viktig for oss når vi bygde en ny skole at elevene fikk de fasilitetene og det utstyret de trenger og fortjener, sier den populære rektoren, mens han peker på Macen min og smiler. – Det andre jeg setter høyt på agendaen er at skolen skal ha ett indre liv som tiltaler både lærere, ansatte og elever. Jeg traff to jenter utafor her i går, og de sa jo da at det viktigste var at man hadde en skole hvor folk trives. Altså at man skal ha ett godt faglig innhold og man skal ha en høy trivselsfaktor.
-Første gangen jeg merket at nå skjer det ting, nå begynner forandringen virkelig her, det var for en del år siden, da en jente som hadde gått her i første klasse skulle søke seg inn igjen. Hun hadde ikke fått plass igjen andre året, og hun gråt og var skikkelig frustrert, veldig sta på at «Jeg skal inn på denne skolen igjen». Da begynte jeg å forstå at Elvebakken var blitt en skole elevene faktisk ville komme inn på, smiler Per lurt.
Per Solli har tidligere vunnet prisen «Årets ladejarl» i 2015 for «fremragende innsats for verdibasert ledelse ved skolen som toppet fraværs- og frafallsstatistikken, som ble forvandlet til å bli en suksesshistorie». Rektoren danket ut kandidater som gründer Gunhild Stordalen og tidligere nobelpris-vinner May-Britt Moser.
Videre forteller Per Solli at noe av det han er mest takknemlig for overfor tiden i Elvebakken, er at han har fått lov til å gjøre det han liker aller best. – Jeg er så glad for at jeg har fått lov til å utvikle. Jeg er ikke så god på drift som de andre der ute, men jeg er veldig glad i å finne på nye ting, sier han og peker mot resten av der administrasjonen sitter.
-Det er skikkelig rart å forlate Elvebakken! Jeg gikk en aller siste gang til skolen i dag. Jeg har hatt en veldig fin vei til skolen der man går gjennom vår frelsers gravlund, og der treffer man jo både elever fra Katta og Munch. Per Solli tar en liten pause, og tenker. – Nå har det blitt en vane at jeg våkner halv syv til vanlig, og det tror jeg at jeg kommer til å gjøre fremover også. Våkne halv syv for å tenke at jeg skal på jobb, men det er jo sånn at alle ting blir en vane. Når det er sagt, er det er jo stas å overlate Elvebakken i den standen den er i nå.
Solli tar enda en pause, før han rørt ser på oss og tenker på elevene ved skolen. – Fy flate altså, dere elever er så flinke, og det er det som har gjort det så spennende å være rektor.
– Det som er så fint og unikt med denne skolen er mangfoldet blant linjene. Blandingen av studiespesialiserende og de fantastiske kreative og yrkesfaglige linjene og alt det som produseres! Det er veldig gøy å se hvor flinke alle er på sitt felt, og ikke minst hvor moro dere har det med det dere gjør! Jeg håper virkelig at Elvebakken fortsetter utviklingen videre!
