Tekst: Thale Frobenius Stana
Den danske filmen “Holiday”, er en ubehagelig film om en veldig annerledes sydentur. Og om en ung kvinne som håndterer og aksepterer misbruk, objektivering og vold -foruten offer- klisjéene.
NB: denne filmen har 18 års aldersgrense
Dette er debutfilmen til svenske Isabella Eklöf, som tidligere har vært medforfatter på den svenske kritikerroste filmen Grensen, som hadde premiere i fjor. Eklöf har også skrevet Holiday sammen med Johanne Algren.
“Velkommen til familien”
Danske Sascha (Victoria Carmen Sonne) ankommer blåøyd, lettkledd, og iført høye hæler, flyplassen i Tyrkia. Hun skal møte sin kjæreste, narkobaronen Michael (Lay Ide), og bo sammen med han og hans familie i deres feriehus. Sascha, som er i begynnelsen av 20- åra, blir betatt av den luksuriøse livsstilen ved bassengkanten, med kokain i nesa og et champagneglass i hånden, men hun finner raskt ut at hun er nødt til å tilpasse seg Michaels ønsker og uskrevne regler.
Konflikten begynner når Sascha møter en hollandske Thomas (Thijs Römer), en «fri sjel», med en båt som hjem. Hun støtter stadig på ham, og det er hos seileren muligheten for å stikke av ligger.
Store kontraster
Omgivelsene og kostymene kunne passet perfekt inn i universet til en romantisk komedie, men det er det altså ikke, dette er beinhard sosialrealisme. Filmen inneholder en omstridt voldtektsscene, som ser litt for ekte ut. Dette har ført til at Eköf selv har sagt at dette er en film hvor det er greit å gå, eller slå av underveis. Akkurat hvorfor de har valgt å inkludere denne avskyelige scenen kan man undres. Er det for å beskrive hvordan kvinnene i dette miljøet blir behandlet, eller for å provosere og starte en debatt?
Etter filmen sitter man igjen med enda flere slike ubesvarte spørsmål, både rundt karakterens handlinger, men også rundt filmskapernes.
De pastellfargede tablåene, innspill ved bassengkanten, står i kontrast til den nihilistiske tonen, og de statiske og passive kamerabevegelsene. «Without suffering we have no will to live”, sier Michael, semi-ironisk. Denne filmen er svært polariserende, og ikke noe for alle. Den trekker inspirasjon fra filmskapere som Harmony Korine og Ulrich Seidl.
Fantastiske skuespillerpresentasjoner, og lovende regi, bidrar til å dra seeren inn i verdenen til Sascha. Den overrasker, vekker reaksjoner og skaper debatt. Noen av valgene, og vendingene filmen tar er vanskelig å forstå, men man kan trygt si at dette er en opplevelse, og en film verdt å se. Enten om man hater eller elsker den.
På dette punktet i anmeldelse ville det verdt naturlig med et terningkast, men dette er en såpass subjektiv film, og det er opp til seeren hva man legger i den.
