Tekst: Jakob Skrede Langedal
Denne artikkelen inneholder ikke spoilers 😀
Takket være mange nytenkende filmskapere, er skrekkfilmsjangeren i god stand for tiden. I 2018 var de 4 beste filmene jeg så det året skrekkfilmer. Med filmer som Alex Garland’s Annihilation, Panos Cosmatos’ Mandy (som du kan du kan lese anmeldelsen til her), og Ari Aster’s Hereditary, fikk vi nye innblikk i hva denne sjangeren kan ha å by på. Men med It: Chapter Two, er vi tilbake til den gamle oppskriften.
Handlingen tar sted 27 år etter hendelsene i It. Den mystiske klovnen Pennywise dukker omsider opp igjen, og «the losers club» vender tilbake til Derry for å gjøre slutt på marerittet.
Den sterkeste siden til filmen, er rollegalleriet. De har gjort en skremmende god jobb med å finne skuespillere som likner barna fra den første filmen. Kjemien mellom karakterene er på plass fra første scene, og selv om gjengen er 27 år eldre, føles de fortsatt som de vi kjenner fra første filmen.
Filmen har mange gode enkeltscener, og noen imponerende effekter, men der stopper dessverre de positive sidene. Med en spilletid på nesten 3 timer, er It: Chapter Two en ekstremt ujevn og dårlig strukturert film. Strukturen til den første filmen var også et av dens problemer, men her er det enda tydeligere. Første halvdel av filmen følger vi de forskjellige karakterene som får et flashback, også en billig jumpscare. Noen av scenene er veldig godt gjennomført, men de fleste føles som billige forsøk på å holde pulsen i gang. Oppskriften blir ekstremt repetitiv og forutsigbar.
Spilletiden preges også av ekstremt mange unødvendige scener. Det er noen karakterer og plottpoeng som enkelt kunne blitt kuttet ut, og kun hadde ført til en mer behagelig lengde på filmen. Slutten på eventyret føles også altfor enkel. Det presenteres noen veldig kule ideer og konsepter, men de utdypes såpass lite at det er vanskelig å få noe særlig ut av det.
It: Chapter two er ikke en direkte dårlig film, men den sliter med å skille seg ut som noe annet en typisk popcornskrekk laget for det generelle publikum. Filmen er ikke god nok til å skape ordentlig spenning, og er altfor avhengig av jumpscares og høye lyder for å holde på interessen til seeren. Men med tanke på at It endte opp med å bli tidenes mest sette skrekkfilm på kino i 2017, så regner jeg med at de aller fleste allerede har sikra billetten sin til runde to.
Terningkast 3
