Categories
Uncategorized

Anmeldelse: Anthem

Tekst: Jakob Skrede Langedal

Etter å ha spilt Destiny litt av og på i snart 5 år blir jeg alltid spent på spill som prøver å etterlikne loot & shoot formelen som Bungie har blitt så flinke på. Men spenningen er aldri uten bekymringer. I de fleste tilfellene har det nemlig gått skikkelig dårlig. Derfor ble det store spørsmålet denne gangen om Anthem ville klare å bli et unntak?

Anthem er BioWare sitt forsøk på loot & shoot formelen, som går ut på at du spiller en karakter som gradvis blir sterkere etter hvert som du samler nytt utstyr og nye våpen fra døde fiender. Salgspunktet denne gangen er Iron-Man liknende drakter man kan utforske verdenen i. Du spiller som en freelancer, en soldat som gjør ulike oppdrag i Javelin-drakten sin, skyter monstre og samler nye ressurser og våpen. Jeg gav opp å følge med på historien 3-4 timer ut i spillet. Den prøver å gjøre seg selv mer enn det den egentlig er. Du går bort til person X og snakker om ditt og datt, også stikker du bort til person Y og fortsetter å snakke om det du snakket med person X om. Jeg koste meg mest med Anthem når jeg bestemte meg for å mose B knappen for å hoppe over samtalene hver gang det var snakk, og heller ha arkivsendinger fra Radioresepsjonen på øret.

Det å spille Anthem føles litt som å spille en dårlig regissert Marvel-film. Det er altfor mange partikkeleffekter, eksplosjoner, og annet tull på skjermen din under skuddvekslinger, og bosskamper. Det som skuffer meg mest når jeg spiller Anthem, er at de ikke har klart å gjøre nok ut av fly-mekanikkene i spillet. Flyvingen i spillet er kun der for å bevege seg rundt på kartet, og er ikke integrert i skytingen i det hele tatt. Spillet straffer deg hvis du prøver å holde deg i luften mens du skyter, så det eneste som lønner seg, er å holde seg på bakken under kampscenarioer. Skytingen i seg selv føles dårlig. Alle våpnene er generiske og uinteressante, og har samme irriterende lyd for hvert eneste skudd. Det som kunne blitt en kul Iron-Man liknende skytefunksjon, med skyting ut av hendene mens man er i bevegelse, blir bare droppet helt, og fungerer bare som et kult transportmiddel. 

Alle styrkene til Anthem, viser seg til slutt for å være svakheter. Verdenen du spiller i er nydelig, men du blir ikke kjent med noen av omgivelsene dine. Du flyr bare fra punkt A til B når spillet ber deg om det. Alle partikkeleffektene og eksplosjonene gjør bare det å se fiendene dine vanskelig. Tredjepersonsvinkelen og flyvingen sørger også for at man aldri får et godt blikk på noen av fiendene. Jeg får null tilknytning til denne verdenen, og null ønske om å redde menneskeheten.

Skytedelen i loot & shoot forsøket er altså ikke så fryktelig imponerende. Loot delen har dessverre også sine problemer. Alle våpnene i spillet føles helt like, og jeg får aldri lyst til å spille for å skaffe meg bedre våpen. Jeg føler ikke at karakteren jeg spiller blir noe sterkere, selv om spillet påstår at jeg går opp i level. Progresjonen har også blitt integrert i looten i spillet, noe som fungerer svært dårlig. Det er altfor mange forskjellige ferdigheter du låser opp, og du får ikke lyst til å teste ut noen av dem, også mye takket være dårlige menyer i spillet. Menyene framstiller ingen av de nye ferdighetene på en kul måte. Det blir rett og slett alt for mange små grønne og blå ikoner du ikke klarer å holde styr på. Det hjelper heller ikke at man ikke får lov til å endre våpen når man vil. Når du gjør deg klar til et nytt oppdrag, og tiden er inne for å velge våpen, må du bare velge det du tror er best, og håpe på det beste.

Jeg begynte å mistenke at bekymringene mine for dette spillet var sanne da jeg skulle teste betaversjonen et par uker før det kom ut. Det endte opp med til sammen 2 timer med EA support kø-sitting, fordi jeg ikke klarte å komme inn på spillet. Historien min med Anthem slutter på samme måte som den startet. Jeg hadde nemlig planer om å spille gjennom hele historiedelen før jeg publiserte denne anmeldelsen, bare for å være sikker på at jeg ikke skulle gå glipp av noe stort. Jeg var godt i gang med et oppdrag som begynte å hinte til en slutt på spillet. Jeg kom til et område hvor jeg fikk i oppgave å skyte en haug med fiender. Det gikk 5 minutter. 10 minutter. 15 minutter. 20 minutter. Jeg var fortsatt på samme sted, og skøyt på samme fiendene. “Nå må jo noe være galt” sa jeg til kompisen min jeg prata med, og fikk han til å google hva som skjedde. Det var tydeligvis en feil i spillet som gjorde at jeg ikke kunne få noe fremgang i oppdraget. Fortvilet som jeg var, bestemte jeg meg for å starte oppdraget på nytt. Gikk gjennom den samme treige loading skjermen, så den samme kjedelige cutscenen, og kom meg til slutt tilbake til der spillet hadde hengt seg opp 20 minutter før.

Så skjedde det igjen…

Da sa kroppen min i fra. Jeg hadde fått nok.

ALT+F4

“Avinstaller”

Terningkast 2

OBS:

-Likt Destiny er Anthem et spill som kommer til å få en del oppdateringer etter hvert med nye endgame aktiviteter. Endgame oppdragene i Destiny har for mange, inkludert meg selv, vært den viktigste grunnen til at man fortsetter å spille spillet. Etter hvert som Anthem får slike oppdateringer, er det mulig at jeg kommer tilbake til spillet for å teste de nye aktivitetene. Hvis helhetsinntrykket mitt av spillet endrer seg på noen måte etter å ha spilt nye endgame aktiviteter, er det mulig at jeg kommer tilbake og oppdaterer anmeldelsen-