22 July er en film laget av den britiske regissøren Paul Greengrass. Greengrass er kjent for å lage rystende filmer basert på alvorlige hendelser, blant annet som Bloody Sunday og United 93.
Tekst: Kiran Fatima Mustafa
22 July er en film laget av den britiske regissøren Paul Greengrass. Greengrass er kjent for å lage rystende filmer basert på alvorlige hendelser, blant annet som Bloody Sunday og United 93.
22 July skildrer terroren som skjedde i Oslo og på Utøya på en måte som girseerne frysninger, og tar oss tilbake til den grusomme dagen. Den forteller historien som alle nordmenn vet og kan fra før. Vi følger hovedpersonen som er en av de overlevende fra øya, Viljar, og hans familie gjennom hele filmen. I tillegg får vi et innblikk i opplevelsene til flere av karakterene blant annet advokaten til Anders Behring Breivik, Geir Lippestad. Vi får også se bakgrunnen til terroristen og får høre hans begrunnelse.
Man kan si at Paul Greengrass har gjort det motsatte av det Erik Poppe gjorde med Utøya 22. juli. I motsetning til Poppe, gjenskaper Greengrass hele dagen, ikke bare det som skjedde på øya. Greengrass lykkes ikke i å vise alt, det er flere detaljer han utelukker, blant annet som at flere av de overlevende fra Utøya måtte svømme bort fra stedet, og at mange ble reddet av folk som var i båter. Denne filmen er først og fremst laget for å informere resten av verden om det som skjedde denne dagen. Som sagt, kan nordmenn hele historien fra før, også de viktige detaljene som ikke kommer fram i filmen.
Alle skuespillerne i filmen er norske, men snakker på engelsk. Dette ødelegger litt av troverdigheten og man får ikke levd seg inn i filmen. Alle navn på personer og steder er uttalt på norsk, noe som kan skape litt forvirring. I tillegg til dette, blir det seriøse preget i filmen ødelagt av språket. Det blir veldig usannsynlig at ofrene som vi vet egentlig snakker norsk, plutselig skal snakke på engelsk mens de løper for livet.
Siden filmen er publisert på Netflix, og er ment for et internasjonalt publikum, har den blitt ganske amerikanisert. Dersom du ikke hadde visst at 22. juli er noe som skjedde på ekte, hadde du trodd at dette bare var en hvilken som helst actionfilm basert på terror.
Det som er positivt er den flotte kvaliteten av skuespillet (de gode skuespillerprestasjonene), og at man det er flere opplevelser man får høre om. Vi får se hvordan hendelsen påvirket privatlivet til Lippestad, og hvor vanskelig det måtte ha vært for han å håndtere Breiviks sak.
Greengrass klarer å fortelle historien til 22. juli på en informerende måte, men ikke på en måte som gi nordmenn noe ny fakta. Det er en fin film for det internasjonale publikum. Greengrass utelukker noen viktige detaljer, samtidig som han får fram flere historier fra synsvinkler vi kanskje ikke har hørt før.
Terningkast: 4
