Større valgfrihet og større forandringer fra ungdomsskolen, dette er stikkord fra den nye rapporten om videregående opplæring som kom fra Lied-utvalget på mandag. – Du skal ha større mulighet til å fordype deg, forteller kunnskapsminister Jan Tore Sanner
Tekst: Selma Ebne Røeggen
Bilde: Theo Magnor og Eleonora Mincheva
På Elvebakken sin facebookside kan du se en video fra selve dagen: https://www.facebook.com/Elvebakkenvgs/
I går var kunnskapsministeren på besøk sammen med lederen av elevorganisasjonen Agathe Waage og Ragnhild Lied, leder av UNIO. De la fram den nye Lied-rapporten som skal påvirke hvilke endringer som blir gjort i videregående skole. Skolesystemet for videregående har ikke hatt noen store endringer siden 1994, selv om det har vært store forandringer i samfunnet ellers. Dette gjør at den utdanningen du får i videregående ikke sikkert kan dekke kunnskapen du trenger for det moderne jobbmarkedet.
Vil motivere elevene
-Det som er viktig er at elevene skal oppleve en motiverende læring enten om du velger studiespesialiserende eller yrkesfag, forteller Jan Tore Sanner. Han har som mål å få flest mulig til å bestå videregående. – Vi vet hvor viktig det er å ha formel utdanning for å lykkes i arbeidslivet senere, forteller Sanner. Agathe Waage, leder av elevorganisasjonen, påpekte i sin presentasjon hvor store konsekvens hvilken ungdomsskole du har gått på har for om du fullfører videregående eller ikke. Jan Tore Sanner vil gjøre innholdet i skolen motiverende og med det få ned andelen som ikke fullfører.
Flere utforskende og praktiske fag
-Det som er bra med Elvebakken er at man i tillegg har noen spennende retninger, forteller Jan Tore Sanner. Han ser til Elvebakken som har studiespesialiserende med el-fag og forsker-linje. – Det gir elevene flere valgmuligheter. Vi er forskjellige, og da er det viktig at vi kan fordype oss i forskjellige fag og retninger, forteller Jan Tore Sanner. Da det var snakk om å få skolene med på det grønne skifte, ble også Elvebakken trukket frem som et eksempel på grunn av solcellepanelene vi har på taket.
En mer fleksibel opplæring
-Den største utfordringen med videregående er at elevene har et utrolig ulikt grunnlag når de starter, forteller Ragnhild Lied, leder for UNIO. Hun mener det er helt håpløst å skulle forvente at alle elever skal kunne fullføre den samme videregående utdanningen når grunnlaget er så ulikt. -Det er snakk om folk som nettopp har kommet til landet og ikke kan språket, til folk som har vært kjempemotivert og jobba hardt gjennom hele grunnskolen, forteller Ragnhild Lied. Det er forventa at de i løpet av tre år skal nå den samme sluttkompetansen, og dette mener Lied er problematisk. Det viktigeste lied-rapporten vil peke på er hvor smal retten til videregående er, altså hvor lett det er å miste den. Ragnhild Lied mener at en litt mer fleksibel videregående opplæring vil kunne møte de ulike behovene til elevene.
Høyere utdanning stiller stadig høyere krav
-Universitets- og høyskolesektoren stiller flere spesifikke krav om hvilke fag du må ha for å komme inn, forteller Ragnhild Lied. Hun forklarer at det derfor blir viktig å se på om kravene til generell studiekompetanse vi har i dag ikke er tilfredsstillende for de som skal ta imot elevene etter videregående. Høsten 2016 ble det innført et krav på 4 i p-matte for å kunne utdanne seg lærer. Før måtte du ha 3 i matte, norsk og engelsk, i tillegg til å ha 3,5 i snitt fra linjer som gir generell studiekompetanse.
Hva nå?
– Vi skal se på modeller, strukturer, regelverk og lover, for å finne ut hva som bør endres for at vi i større grad kan møte elevene med den baggasjen de har fra ungdomsskolen, forteller Ragnhild Lied. Hun skal sette seg ned med forskjellige fagfolk, blant annet kunnskapsministeren, og komme fram til hvilke endringer som skal gjennomføres. – Foreløpig har vi studert, lest forskningsrapporter, evalueringer og statistikk, og prøvd å finne ut hva den store utfordringen er, forteller Ragnhild Lied.
[slideshow_deploy id=’6554′]
