Anmeldt av Kjetil Stoveland
Et musikalsk mesterverk!
I 2009 sto en 29 år gammel amerikaner fra New York på scenen i Det hvite hus. Han fortalte at han skulle fremføre en sang om Alexander Hamilton. Finansministeren som ifølge denne unge mannen, oppfant hip-hop. Publikum lo, og tok det ikke helt seriøst. Åtte år senere har historien til Lin- Manuel Miranda, som nå er 37 år, blitt satt ut i live. Den har blitt en av de mest populære musikalene på Broadway. Mye av årsaken til dette, er det fantastiske albumet.
Hamilton er basert på historien om USAs første finansminister, Alexander Hamilton. Musikalen blir spilt på Broadway i disse dager, og det er nærmest umulig å få tak i billetter til forestillingen. Det går allikevel an å få innblikk i historien gjennom å høre albumet fra musikalen. Miranda har skrevet musikalen, som er basert på boken, Alexander Hamilton av Ron Chernow. Miranda spilte også tidligere hovedrollen i oppsetningen. Hamilton stakk av med til sammen elleve Tony Awards under fjorårets utdeling.
For dere som lurer på hvor åpningsnummeret fra Elvebakkenrevyen 2017 kom fra. Svaret er fra Hamiltons Non Stop.
Blanding av flere sjangre
Albumet er en blanding av hip-hop, R&B, pop, storband og ballade. Det beste er når flere av disse sjangrene kombineres. Dette er ikke en umiddelbar oppskrift på suksess, det kan fort bli for mange elementer på en gang. Miranda er derimot ikke som alle andre, han klarer å skape suksess. Det skaper et svært variert og godt lydbilde. I tillegg kan du få en historietime om mannen som er på amerikanernes skuldre nå om dagen.
Nivået er høyt gjennom hele albumet. Ingen låter er dårlige. Når det er sagt kan flere bli litt kjedelige, og det er flere korte låter. Det som er kjipt med dette, er at man vil høre mer. Allikevel kan det forsvares, siden det er en musikal. Om alle de 46 (ja, du leste riktig) låtene skulle vært lange, kunne musikalen på Broadway blitt ekstremt lang. Det er også noen sanger som skaper en gåsehudfølelse. Første gang jeg hørte One Last Time med Miranda som Hamilton og Christopher Jackson som George Washington, ble jeg nesten sjokkert. Sjokkert over hvor bra den var. Begge utfyller hverandre, Miranda takler best de lave tonene, mens Jackson er en mester på de høye.
Flere av låtene er basert på andre låter på albumet. Et eksempel på dette er Guns and Ships. Den har samme lydbilde som den første låten på albumet, Alexander Hamilton. Styrken til albumet er at historien har en klar sammenheng med musikken. Dersom du hører albumet kronologisk får du historien gjennom flere år.
Jeg har hørt mange album fra musikaler, men ingen kan sammenlignes med Mirandas evne til å formidle og engasjere. Det finnes låter på andre album som er bedre enn enkelte av låtene i Hamilton, men det er ingen album jeg har hørt som holder seg på et like høyt nivå gjennom alle de 46 sangene. Det er utrolig krevende, men desto mer imponerende.
200 år gammel historie er fortsatt aktuelt
Du trenger ikke være en stor fan av musikaler for å høre Hamilton. Det er veldig moderne musikk, og alle kan høre på det. Historien er fortsatt aktuell, selv om han levde for to århundrer siden. Før musikalen ble satt opp, var han en relativt ukjent mann. Finansministere blir naturlig nok ikke like kjente som presidenter. Miranda har gjenopplivet Hamilton. Amerikanerne, og undertegnede digger det. Å gjøre en historie fra 1800- tallet så kul, er noe som nesten skal være umulig. Selv om enkelte av sangene ikke har et like imponerende nivå som de andre, kompenseres det med enda flere sanger som gir gåsehudfølelse. De beste sangene er blant de beste jeg har hørt noen gang. Teksten og musikken harmonerer eksepsjonelt med hverandre.
Miranda har skapt et musikalsk mesterverk og en historietime som kan, og bør huskes lenge.
