Homofili er mer akseptert i dag, enn det var for bare 20 år siden. Siden den gang har vi fått ny ekteskapslov som tillater homofile å gifte seg, og det er også blitt tillatt i kirken. Allikevel har vi en vei å gå, ifølge Espen Kvark Kvernbergh (49), og Vetle Nyhus (17).
Av: Kjetil Stoveland
Espen Kvark Kvernbergh (49) er revyinstruktør på Elvebakken, og åpent homofil. For han er det å være homofil, en del av å være Espen.
– Det er nesten som jeg vil spørre meg selv, hvordan er det å være Espen i 2017? Det henger veldig mye sammen. Har jeg lyst til å innta rollen som homofil, eller vil jeg bare være Espen, med alt det innebærer? Med seksualitet, favorittpålegg, hvilke mennesker trives jeg sammen med, hva er mine politiske betraktninger om Norge i 2017?
Han mener homofile lett kan bli sett på som noe annet enn andre.
-Det å sette folk i bås i noen sammenhenger er jævla perspektivløst. Samtidig underkjenner jeg jo ikke at hvem du elsker, også er en del av identiteten din. Det å være homofil i 2017 er lettere på mange måter fordi noen har tatt dritten før oss, ved å sloss for rettigheter og ved å stå oppreist.
Sto frem som 18- åring
Kvernbergh var 18 år da han sto frem som homofil. Han var medlem av Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). Her følte han at han kunne være seg selv, som gjorde det lettere for han å være åpen om det.
– Jeg kom ut i det miljøet, før jeg kom ut for familie og venner. Jeg brukte det politiske handlingsrommet jeg hadde da jeg var aktiv i AUF til å gjøre det enklere for meg selv, fordi jeg kunne uttale meg i media om hva jeg mente om politiske saker. Jeg kunne ta mine egne kamper, men på vegne av flere. Da var det AUF`er som overskrift og ikke Espen, homo. Alt behøvde ikke å handle om at Espen sloss for seg selv, men han snakker om homo i en politisk kontekst.
Han tror en av grunnene til at han sto frem, handlet om trygghet.
-Det å kjenne på at jeg er homo, utfordrer hvem jeg er som menneske og min identitet. Når du opplever at du er noe annet enn rammene rundt deg forventer at du skal være. Det krever trygghet. Du må kjenne på det, stå i det og snakke med mennesker rundt deg om det. Det fant jeg i AUF. Der var det politisk rom, det var liberalt nok, åpent nok. Det var flere andre som var homofile, eller hadde andre ting de oppfattet som annerledes. AUF for meg var et trygt rom, og lettere å leve i.
Da Kvernbergh sto frem som homofil, mistenkte menneskene rundt han at det var en politisk flørt, eller et statement. Han fikk allikevel mye støtte. For han var opplevelsen å stå fram, overraskende trygg.
-Frykten for reaksjonene og grunnen til at man venter, eller gruer seg til å fortelle det er ofte mye større, enn reaksjonen du får. Reaksjonene blir nesten skuffende. Du bygger opp så mye redsel og frykt.
Han sier det er viktig å påpeke at han snakker på egne vegne og han erkjenner at andre kan ha ulike opplevelser.
-Uansett hva man står frem med så er det like viktig for den det gjelder. Hver opplevelse er unik, alle eier sin egen sannhet. Det er ikke noen fasitsvar. Det er viktig å snakke åpent om det. Da får man også avdekket hvordan det er å være menneske.
Mer akseptert i dag enn tidligere
Kvernbergh opplever at det er betydelig mer akseptert å være homofil i dag, sammenlignet med tidligere.
-Det å være homo, homse, skeiv, homofil i Norge i dag. Jeg opplever at det er mye mer åpenhet, jeg opplever at det er veldig mye større aksept. Det er ingen tvil om at rammene rundt å være homse er enklere, da tenker jeg både på det formelle og lovmessige. Det er ikke lov å diskriminere. Det er lov å være homo, det er ikke så jævla lenge siden det ikke var det. Homser gifter seg, homser har barn.
Han mener det er noen viktige årsaker til at homofile har det bedre i dag, enn tidligere.
-Det handler selvfølgelig om at samfunnet er i utvikling. Noen har tatt en kamp, stått på barrikadene, gjort seg synlige og sårbare. Jeg tenker at de ikke får annerkjennelse for det, ofte nok.
Å være homofil for Kvernbergh sin del har vært en reise om hans identitet som mann.
-Jeg mener det er forskjell på menn og kvinner. Menn har en maskulinitet, de har vært individer som jakter, mens kvinner er hjemme og passer på. Vi er litt urmennesker fortsatt. Menn skal gjerne ut i skogen, hogge tømmer og vise muskler. Den identiteten lever i meg. Den står i kontrast til å elske menn og være mann. Eller det å være skeiv som ofte ses på som feminint. Det å ha lyst til å være denne maskuline står i motsetning på det bildet som homofile har i et samfunn.
Pride har vært nødvendig, men det er en vei å gå
Hver sommer blir det arrangert Oslo Pride. Dette er en festival som foregår over ti dager. Her kan alle ta del i feiringen, uavhengig av seksualitet.
Kvernbergh mener det er fint at folk danser i gatene og at folk burde gjøre det oftere.
– Jeg tenker at Pride har vært en nødvendig måte å markere at man finnes i en tid der det er en folkefest. Tidligere var det provoserende. Jeg skulle allikevel ønske at det var flere folkefester, uavhengig av kjønn og seksualitet.
Forskning.no sin undersøkelse i 2009 viste at homofile er ekstra utsatt når det kommer til mobbing. Forskningen viser også at mobbing er mye mer utbredt mot homofile, enn ungdommer generelt.
Kvernbergh mener kampen til homofile ikke er slutt enda.
– Det oppleves fortsatt som en kamp for mange å stå fram. Vi vet at homo blir brukt som skjellsord i skolegården. Det er fortsatt viktig at folk retter ryggen sin, står fram og sloss politisk. En av grunnene til det er å stoppe trakassering, som fortsatt skjer i Norge i 2017. Trakassering, mobbing og undertrykkelse eksisterer fortsatt. Derfor bør folk gå i Pride- tog, tørre å kle seg ut i klærne sine og feire livsglede. Jeg tror at Pride utfordrer alle menneskers egne seksuelle fordommer.
-Det er fortsatt viktig at folk
retter ryggen sin, står fram
og sloss politisk.
Espen Kvark Kvernbergh
Opplever ikke mye drittslenging
Vetle Nyhus (17) går på Elvebakken, og er i likhet med Kvernbergh åpen homofil. For han er det ganske komfortabelt.
– Det er ikke mye drittslenging. Det er veldig mye åpenhet. Jeg er veldig glad jeg bor i et land, og en by der det er så åpent miljø, der homofile er akseptert.
Han har aldri kommet ut som homofil. Ifølge han er det noe bare ”alle” vet. Han forteller også at de som ikke vet det, kan spørre han. Det har heller ikke vært noen spesielle reaksjoner, ifølge han.
– Det er mange som er redde for å spørre. Spesielt på starten av videregående var det ingen som turte å spørre. Da de spurte ble de veldig stresset, og sa «unnskyld, jeg mente ikke å spørre» Da sa jeg at det gikk helt fint. Jeg har veldig støttende foreldre også.
-Det er veldig mye åpenhet.
Jeg er veldig glad jeg bor i et land,
og en by der det er så åpent
miljø, der homofile er akseptert.
Vetle Nyhus (17)
For Nyhus har det vært lett å være åpen, men han mener at det varierer fra person til person.
-Det kommer veldig an på hva slags familie du har, hva slags sosial omkrets du har og andre ting. Jeg har veldig støttende venner, og jeg har hatt en veldig nær vennegjeng siden starten av barneskolen. Jeg har vært komfortabel med de rundt meg. Allikevel kan jeg forestille meg andre som ikke har så nært forhold til foreldrene, kanskje foreldrene er åpent homofobiske. Da kan det være veldig vanskelig.
-De bør ha et sikkerhetsnett fordi at det å hoppe fra den kanten og åpne seg som homofil kan være vanskelig. Da må du ha noe som tar deg i mot.
-Homofile kan nå begynne å være andre ting enn bare homofile
Nyhus mener at det spesielt tidligere, var andre som hadde formeninger om hvordan homofile er, kun basert på legningen.
– Homofile kan nå begynne å være andre ting enn bare homofile. Lenge var det en diskusjon om homofile kun var det den personen var og sto for. Jeg liker gutter, det er den historien. Det å være homofil er så liten del av personligheten og interessene mine. Jeg vil mye heller snakke om andre ting når jeg møter folk. Jeg kan ha en samtale om det, men la oss snakke om musikk, jeg vet da faen jeg. Det er så mye mer som er spennende med homofile mennesker, enn bare legningen deres.
Er lettere å være heterofil
Flere mener det er galt å være homofil. Det kan både være heterofile, men også de homofile selv. Nyhus mener at når man er heterofil, så har man det mye enklere, og folk kan derfor tenke at det er mer riktig.
– Det er ikke noe mer riktig å være heterofil, enn homofil. Det er bare at i dag så har homofile mindre rettigheter i realiteten.
Han bryr seg ikke spesielt mye om at noen bruker ”homo” som skjellsord.
-For mange er det et veldig ladet ord. Jeg abonnerer ikke så mye på sånne etiketter eller merkelapper. Du kan kalle meg hva du vil, men akkurat homo som et skjellsord, synes jeg ikke treffer så mye. For andre som kanskje ikke har kommet ut, da tror jeg det treffer mye hardere.
Nyhus tror flere kan si ”jævla homo” til andre, uten at de nødvendigvis vil bruke det mot homofile.
-Folk bruker andre skjellsord også. Jeg har møtt på kvinner som synes det er diskriminerende å bli kalt bitch. Man kan si det samme om når man bruker jævla homo. Jeg tror ikke folk legger så mye i det, det kommer helt an på hvem det er rettet mot, om det er tilfelle av mobbing. Da kan det være at det er ladet, og ment for å trakassere. Jeg tror ikke folk legger så mye i det når de bruker det.
Kvernbergh mener det er viktig at andre homofile ikke er flau over sin egen legning.
– Vi er alle annerledes heldigvis, så fortsett og vær annerledes, og ikke definer deg selv inn i en gruppe.
