Vi som er unge i dag har tidligere ikke hatt en grunn for å være redde for vårt kjære demokrati. Men under høyrebølgens frammarsj i Europa er ikke dette lenger en selvfølge.
Tekst: Max Henrik Arvidsson
Året 2016 skapte sensasjon, og ikke på en god måte. Donald Trumps seier i det amerikanse presidentvalget og det britiske folkets beslutning om å forlate den Europeiske Unionen, dominerte avisoppslag gjennom hele året. Disse to valgene har rystet Europa og verden. Året 2017, blir enda viktigere. Det er valg i Tyskland, Nederland og Frankrike. I de to sistnevnte landene er høyreekstreme partier i sterk medvind. Europa står foran et veiskille. Vi må velge “The Highway to Hell” eller “The Stairway to Heaven”. Personlig, vet jeg hvilken vei jeg vil at Europa skal ta.
Det som virkelig har gitt kraft til den høyreekstreme bølgen, er den massive strømmen av flyktninger som kommer fra Midtøsten. Geert Wilders, Marine Le Pen og til dels også Donald Trump har bygget mye av sin makt på islamofobi og generell rasisme. Det er lett å skjønne hvorfor det europeiske folket er redde. Særlig gjelder dette i land som Tyskland, Hellas og Frankrike, hvor man har tatt imot veldig mange flyktinger. Derfor er det fullt mulig at de populistiske partiene sanker mange stemmer under de ulike valgene i år. Vi så det allerede i fjor under det amerikanske presidentvalget og da Storbrittania stemte seg ut av EU. Dette er eksempler på at frykten tar kontroll, og på at de som spiller på frykt, går seirende ut.
Personlig mener jeg at denne trenden som skyller over Europa er noe av det skumleste vi har sett siden den kalde krigen. Disse menneskene, som er forkjempere for denne nye troen, er genuine trusler. De vil splitte Europa gjennom hat og løgner istedenfor å fortsette å kjempe for gode europeiske verdier gjennom EU og lignende institusjoner. Disse menneskene sier at alt de gjør, kommer til å forbedre landet. Dette er kanskje sant i det korte løp, men i lengden vil det bryte ned snart 70 år med fred i Europa.
For fred i Europa er ingen garanti. Der det finnes handel og felles interesser, finnes det også fred. Hvis det verste skjer, at EU blir brutt ned, tror jeg at sjansen for konflikt mellom tidligere EU-land, øker drastisk. Når vi står alene som små nasjonalstater gjennom hele Europa, har vi fint lite å si i verdenssamfunnet. Vi ligger i midten av den hete gryten som er Russland, USA og Kina. Man må stå samlet for å ha noe å si. Derfor er det viktig å ikke stå alene. Derfor er det viktig å stå imot alle de nye skremmende verdiene som Marine Le Pen, Geert Wilders og Donald Trump har skapt i vår stadig mindre verden.
Jeg vil ikke avslutte med å si at vi må håpe på det beste, men det må jeg dessverre. Vi må håpe. Enkelt og greit, og det eneste man kan håpe på er at fakta og kunnskap vinner over redsel og uvitenhet.
