En flyktet fra krig, den andre forlot hjemlandet for kjærligheten. I dag er de kolleger på Elvebakken som renholdspersonell. Ikke mange tenker over hvor stor jobb de gjør og at det er et menneske med en historie bak uniformen.
Tekst og foto: Marie Myrbraaten og Emma Julie Reyes Holm
Hver dag blir det ryddet og vasket opp etter alle elevene som går på Elvebakken. Det er mange søppelkasser som blir tømt og papiret blir skiftet ut når det er tomt. Dette er en jobb som gjøres uten at de fleste ofrer det en tanke selv om det er en av de viktigste jobbene som gjøres her på skolen.
På Elvebakken er det fem personer som utgjør renholdspersonalet. Vi har snakket med to av dem; Florette (58) og Sountar (46).
– Nå har jeg jobbet her i seks år, så jeg trives veldig godt, sier Florette. Hun er født og oppvokst på Madagaskar, en av verdens største øyer. Der underviste hun i fransk, geografi og religion. Hun møtte deretter sin store kjærlighet, en norsk mann. I 1990 flyttet hun til Norge, noe som var en stor forandring i livet hennes.
Utdanningen hun har fra Madagaskar telles ikke i Norge.
– Jeg har jobbet på hotell, blant annet som stuepike. Etterhvert fikk jeg litt andre jobber, for eksempel husøkonom. Med erfaring fra servicebransjen fikk jeg jobben som renholdsleder her.
Krigen i Sri Lanka gjorde at Sountar måtte dra fra hele livet sitt i håp om en lysere framtid i Norge.
– Jeg var student. Det var rett før en eksamen, men vi måtte bare dra.
Sountar hadde et ønske om å bli ingeniør. Da han kom til Norge, følte han at det hadde blitt for tungt å starte på en ny utdanning. Han tok derfor aldri en ny utdanning, men dette var ingen hindring for å finne seg jobb.
Både Florette og Sountar er veldig fornøyde med jobben de har i dag. Ingen av dem mener at det er en linje eller klasse som roter mer enn de andre, men forteller at det varierer veldig. De er begge veldig glade for å kunne jobbe med mennesker de trives godt med på Oslos aller beste videregående skole.
