-Klassen min i Odda var nådeløs med nye lærere, forteller Frode Grytten til 3MK elever i auditoriet. Det er tredje gang han er på Elvebakken for å åpne utstillingen “Bikubesong” som elever på 3MK har produsert inspirert av hans novellesamling.
Tekst og bilde: Stian Kjelstad Hammer
-Jeg sa ingenting på barneskole, på ungdomskolen, de første årene på videregående. I 3 klasse på videregående diskuterte vi populærkultur og da sa jeg at Bob Dylan burde fått Nobelprisen.
Med stemningsfull musikk i bakgrunnen, forteller Grytten en historie. En historie om sin egen oppvekst i Odda, om barndommen og det å bli forfatter. Han forteller at klassen hans i Odda var nådeløs. Nye lærere ble skremt bort etter et kvarter. Han forteller at han kunne alt, bortsett fra en ting, det å synge.
”Eg kan ikkje synge, eg kan faen ikkje synge” – Frode Grytten
Han forteller om å vokse opp på 60 og 70 tallet, og at ”hverdagen er den siste hvite flekken på kartet” Hverdagen er det siste uoppdagede i vår tid. Naboen din kan være hvem som helst, du aner ikke hva som ligger på andre siden av døra.
Bikubesong som inspirasjon
Elevene på medier og kommunikasjon vg3 har laget en utstilling inspirert av “Bikubesong”, og Frode Grytten får selv æren å klippe over snoren til utstillingen og går inn i “Murboligen”. 2 meter høye treplater er satt opp for å symbolisere den kjente Murboligen. Sort teip er festet på veggene og staver ordet ”Bikubesong”. På innsiden finner man hint fra novellene i novellesamlinga. På veggene henger det plakater og på et bord står det to vinglass og bokomslag som elevene har laget inspirert av “Bikubesong”. På vinduskarmen står det flaskeetiketter, og på en tv spilles filmer som elever har produsert.
[slideshow_deploy id=’4061′]
Grytten tar seg en tur rundt inne i den selvlagde Murboligen og ser på de forskjellige utstillingsmomentene.
Grytten syns det er fint å være tilbake på Elvebakken. –Elvebakken stopper aldri å forundre meg, forteller Grytten. –Det er gøy at noe du skriver blir tatt i bruk på en slik måte. Det setter jeg pris på.
Novellesamlingen Bikubesong har vært inspirasjonen til hele utsilingen. Grytten er imponert over hva elevene får til fra gang til gang. – Det er veldig rørende og fint å se hva elevene gjør. At de gjør historiene til sine egne. Det er spennende å se at det en selv har laget blir transformert til andre medier.