Kategorier
Film Meninger Samfunn

Feminist-test av kinofilm

På flere svenske kinoer må filmene gjennom en ”feminist-test” som kun stiller ett krav. Likevel er det mange som stryker. 

Tekst og foto: Thea Marion Aasen

Vi er kjent med at filmer blir merket med aldersgrense, men i Sverige har de en helt annen måte å merke film på. Noen svenske kinoer har begynt å merke filmene med en ”A” hvis de består en ”feminist-test”. For å bli godkjent må filmen inneholde 1. To navngitte kvinnelige karakterer som 2. Har en samtale med hverandre som 3. Ikke handler om en man. Lett å bestå tror du? Slettes ikke. Mange av de store Hollywood-filmene består ikke denne testen. På listen over dem finner du blant annet alle James Bond filmene, Ringenes Herre, Star Wars. Kun én Harry Potter-film består testen. Likevel kan man stille seg spørsmålet om en film kan være ”feministisk godtkjent” kun ved å bestå testen, eller om en film ikke er feministisk selv om man stryker. Mange mener blant annet at Harry Potter ikke burde bli kategorisert som en ikke-feministisk film fordi filmene inneholder flere sterke kvinnelige karakterer, blant annet karakteren Hermine.
Rikke Storvik Sjøhelle (18) er en av de som synes Harry Potter-filmene har mange sterke kvinnelige karakterer.

– Ofte i filmer blir kvinner enten et sex-objekt eller så er hun bare smart. Og jeg synes ikke Hermine er et sex-objekt, men jeg synes hennes rolle fyller mange kvalifikasjoner for å fremstille hvordan jenter både kan være tøffe, sterke, smarte og feminine på samme tid.

Skjermbilde 2016-03-30 kl. 13.42.58
Slik markeres filmene som er blitt godkjent. (Skjermdump fra Biorio.se)

Men Rikke synes likevel at å sette fokus emnet er en god idé.

– Jeg synes jo på en måte at det er veldig fint at man setter fokus på hvordan kvinner blir fremstilt i populærkultur. Jeg synes i utgangspunktet at det er fint at de gjør det, men jeg tror ikke jeg kan si meg enig i de rammene de har satt for det.

 

Hva sier det om samfunnet?

Marius Hamm (19) og Magnus Berg (18)  på medier og kommunikasjon har begge delte meninger testen.

– Jeg tenker at det kan være en bra ting, men samtidig skal ikke film representere en ønsket virkelighet, sier Marius.

– Testen sier en del om samfunnet vi lever i og at det er noe vi må ta tak i, sier Magnus.
Magnus sier han først reagerte med sjokk når han hørte kravene og at dette var krav som mange filmer ikke stod. Derfor synes han det er fint at det får oppmerksomhet.

Testen blir ofte omtalt som en ”feminist-test”. Feminisme er i følge Store Norske Leksikon en idelogi som ønsker å endre skjev maktfordeling mellom kjønnene. Bechdeltesten legger til grunn for at feminisme kun går den ene veien. Rikke peker på at mange menn har problemer med å snakke om og vise følelser.

– Gutter skal jo også få kjenne på følelser. Det synes jeg Harry Potter er en god representant for. Hovedpersonen Harry Potter viser flere ganger sterke følelser. Han prater også med guttevennene sine om følelser og det tror jeg er et veldig sunt forbilde for mange gutter som kanskje føler at det ikke er greit å gråte eller være lei seg.

Marius og Magnus tror det skal en del til før denne testen blir en ”snakkis”. I så fall burde filmene bli stilt andre krav. Marius sier det hadde vært kult hvis kravene ble endret på en måte som gjorde at det ville vært et kvalitetsstempel.

– Det burde vært slik at ”oj den og den Oscar-filmen ble ikke godkjent”. Fordi det skal litt til å ikke bli godkjent og derfor er det med på å bestemme kvaliteten.