Nordmenn har et rekordhøyt forbruk på klær, og miljøutslippene har aldri vært større. Fortsatt velger få å kjøpe bruktklær. Tuva er derimot en av de som foretrekker Fretex foran H&M.
Tekst og foto: Mina Ridder-Nielsen Janssen
– Hei! Trenger du hjelp?
– Nei takk, jeg bare titter litt jeg.
Damen bak kasseapparatet rekker ikke å svare før Tuva legger til.
– Forrige uke da jeg var innom så var det en grå genser med et farget mønster som hang der oppe. Du vet ikke om den er solgt?
– Den ble solgt her om dagen. Det er ulempen med Fretex dessverre.
Støv og sterkt stearinlys
Trikken slingrer forbi i mørket, og det eneste som lyser opp gaten er ett par fakler og butikkvinduene. Klokken har passert seks, og temperaturen har sunket til minus. En rød løper fører veien inn til Fretex. Titalls mennesker trasker frem og tilbake inne i butikken. Ut av høyttalerne kommer en strøm av 70-talls musikk. Det lukter en blanding av gammelt støv og sterkt stearinlys. Bak kassen står det to damer og ekspederer. Tuva skifter retning. Hun har en brun genser i sikte.
– Jeg liker veldig godt konseptet med å gi nytt liv til gamle klær, forteller Tuva Fried-Nielsen (18).
Hun trekker litt hår bak ørene og smiler stort. Et kjærestepar som selv er ute og handler ser seg enig.
– Det er også sjeldent at du møter på noen som har på seg det samme som deg.
Gjenbruk av klær og loppemarked har vært populært siden 70-tallet, og det er i dag en kraftig økning i second hand butikker. Tuva Fried-Nielsen er en av de som velger second-hand butikker som Fretex og Uff foran kleskjeder som H&M, og merker som Marc Jacobs.
Nordmenns høye forbruk på nye klær
Fortsatt har nordmenn et rekordhøyt forbrukt på innkjøp av klær, og vi er svært dårlige på å bruke klær flere ganger. De lave prisene skyldes at klærne i stor grad produseres i utviklingsland, og i mange tilfeller er et resultat av barnearbeid. Undersøkelser gjort av statistisk sentralbyrå viser at en gjennomsnittlig husholdning i ett år omregnet til 2012-kronen i 1958 brukte 16 000 kroner på klær. I 2012 brukte samme familie i gjennomsnitt 30 000 kroner på klær og skoletøy i samme kronekurs. Tar man i betraktning at klær også har blitt betydelig billigere, særlig de siste årene, viser dette at vi stadig bruker mer penger på klær. I tillegg til å gå på en smell i økonomien er kjemikaler i produksjonen av klær er også et miljøproblem. Hvorfor velger nordmenn nytt fremfor brukt?
Klær er billig
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl, kjent fra Luksusfellen på TV3, forteller at mange nordmenn kjøper mer enn de trenger fordi klær ikke er spesielt dyrt i Norge.
– Overfloden kommer gjerne til synet når ingen henter alt tøyet som er i glemmekassene på skoler og i treningshaller. I tillegg så flyter det også over i Fretex containerne.
Sandmæl mener kleskjøp er en årsak til at mange går på en økonomisk smell.
– Den største årsaken til at mange ikke klarer å holde igjen på forbruket sitt er mangel på impulskontroll. Lysten tar overhånd for fornuften.
Hun forteller at de i denne sesongen av Luksusfellen har de med en jente som har havnet i vansker nettopp på grunn av klesinnkjøp.
Kan føles pinlig
Tilbake på Fretex har Tuva lett igjennom stativ på stativ og funnet seg en genser som ligner på den hun tidligere hadde lyst på. Nå gjelder det bare å se om den passer.
En undersøkelse gjort på Elvebakken viser at over 70 prosent aldri har handlet på Fretex.
– Jeg tror at det i Norge, spesielt i Oslo er viktig å vise at en har penger. For mange kan det å handle på bruktbutikker nesten føles litt pinlig fordi det betyr at du ikke har penger til noe annet. Selv om det selvfølgelig ikke er riktig.
På lagermottaket til Fretex på Alnabru jobber Maria Carlson (18). Der velger hun ut hvilke klær som kan selges og setter pris på de.
– Jeg tror det er mange som tenker at Fretex har mange stygge klær, og at tanken på å bruke noe som noen andre har brukt skremmer mange. I tillegg er det nok mange som tenker at du må gå i kjedebutikkene for å finne deg noe fint.
Når de sorterer finner de store mengder merkeklær.
– Forrige uke hadde vi inne en rekke klær fra store merker som Louis Vuitton og Acne. I tillegg får vi inn pelskåper og en rekke dyre smykker. Det hender også at det kommer inn store kasser fra kjedebutikker som H&M med klær som de ikke får solgt, som vi selger til en mye billigere penge. Det finnes utrolig mange skatter på Fretex også.
I prøverommet på Fretex har Tuva fått på seg genseren. Hun titter i speilet og fikser litt på håret. Hun virker fornøyd.
– Liker du genseren? Ekspeditøren fra tidligere virker ivrig.
– Ja! Er bare litt usikker på om den blir for ”boksete.”
– At du virker større enn du egentlig er mener du?
– Ja, men nei! Jeg liker den veldig godt jeg.
Damen smiler og sier at hun bare må si ifra om hun trenger noe.
Ikke bare positive tilbakemeldinger
Undersøkelsen gjort på Elvebakken viser at over 35 prosent mener at de synes at det er kult at en kjøper klær på Fretex. De resterende forteller at det for dem ikke spiller noen rolle hvor folk kjøper klærne. Fortsatt forteller Tuva åpent at hun ikke bare har fått positive kommentarer på klærne sine.
– I dag er jeg i et miljø hvor det er helt vanlig å kjøpe klær på Fretex, men på ungdomsskolen hendte det at jeg fikk en slem kommentar her og der.
Maria har opplevd det samme.
– En gang var det en person som slang litt med leppa og spurte om hva jeg hadde tenkt på når jeg tok på meg det antrekk. Slike kommentarer sårer selvfølgelig, men som regel er folk positive til stilen min.
Et miljøproblem som folk overser
Eli Matvik fra organisasjonen Greenpeace mener at nordmenn ikke ser problemene produksjonen skaper for miljøet.
– Produksjon av klær er svært skadelig for miljøet blant annet på grunn av kjemikalier som brukes i produksjonen.
Det brukes blant annet brukes 150 gram sprøytemidler for å produsere en t-skjorte i vanlig bomull som kun veier 250 gram.
– Fretex er en godt tiltak for å minske forbruket sitt. Vi i Greenpeace mener at alle burde kjøpe mindre, mer miljøvennlig og etisk og selvfølgelig gjenbruke. Byttehandel mellom venninner er også et godt tiltak.
Tuva har nå forlatt prøverommet og befinner seg igjen i hovedrommet hvor hun leter etter en LP-plate som kan pryde veggene på rommet. I haugen blant Nirvana, Amy Winehouse, Arctic Monkeys og The Rolling Stones finner hun The Doors vinyl-platen som hun har ønsket seg lenge.
Fretex er ikke løsningen på miljøproblemene
Selv om de fleste virker positive til den økende trenden av second-hand kjøp
er det flere forskere som mener at butikker som Fretex og lignende ikke er løsningen på miljøproblemene som skapes ved produksjon av klær. Etnolog Ingun Grimstad Klepp og redaktør i nicefashion Tone Skårdal Tobiasson mener at Fretex ikke er løsningen på hovedproblemet som er at mengden av lett brukte klær øker. Klepp sier at Fretex heller tar for seg et symptom på at noe er galt.
– Om vi fortsetter å øke mengden brukte klærs om eksporteres fra rike land må vi også forutsette at det blir flere fattige som skal bruke disse klærne.
I tillegg er andelen brukte klær som selges i Norge svært liten. Tobiassen sier om en film som viser hvor mye av tøyet vårt som ender opp som ubrukt og hvor kvinner jobber med å ta fra hverandre klærne igjen slik at matrialene kan respinnes.
– En av dem sier: vann må være utrolig dyrt i vesten siden de ikke har råd til å vaske klærne sine og i stedet sender dem til oss.
Betaler heller litt ekstra
Anna er et fiktivt navn fordi person som ble intervjuet ønsker å være anonym.
”Anna” handler ikke selv på bruktbutikker. Hun liker ikke tanken på å bruke klær som noen andre har brukt før henne.
– Jeg liker rett og slett å vite hvor klærne jeg bruker har vært før, og ser heller ikke problemet i å betale litt ekstra for klærne. Da kan jeg heller spare opp til en ting og glede meg til jeg kan kjøpe plagget.
Hun støtter arbeidet Fretex gjør ved å skape flere arbeidsplasser, men forteller at hun ikke har troen på at symptomet som Fretex helbreder er løsningen på miljøproblemene.
– Klærne blir uansett produsert, i store mengder. Det er derfor ikke nok å kun bruke de om igjen.
Fordel for miljøet
– Tusen takk skal du ha! sier Tuva og smiler stort mot ekspeditøren.
– Takk selv! Ha en fortsatt fin dag!
Utenfor har faklene fra tidligere slukket. Trikken slingrer sjeldnere, og 70-talls musikken går det ikke lenger an å høre. Tuva virker fornøyd med dagens handel, og sier avslutningsvis.
– Jeg synes folk skal slutte å bekymre seg over hva alle andre tenker om dem. Det spiller i prinsippet ikke noen rolle hvor du handler klærne dine. Men det skader jo ikke å tenke på miljøet.
