I Alexander Mørk-Eidems versjon av det klassiske stykket Tryllefløyten blir vi umiddelbart introdusert til Mozarts fengende musikk og en planet helt uten om det vanlige. Merkelige skapninger, familiedrama og lufthorn er bare noe av det vi møter i denne moderniserte versjonen av Tryllefløyten.
Tekst: Teodor Cowlishaw Thyvold Foto: Ingrid Selte
Den kulturelle skolesekken hadde lagt ut et tilbud til forskjellige skoler, hvor klassen som ble valgt skulle få se hvordan livet var på Operan i Oslo. Senere på dagen skulle defå se Tryllefløyten med Atle Antonsen i front. Og av alle klassene som søkte så var det 1MKA fra Elvebakken VGS som ble valgt. På omvisningen fikk elevene se hvordan scenene til de forskjellige stykkene som ble spilt ble bygd og hvordan de ansatte på operaen jobbet.
”Jeg synes det var veldig kult, det var utrolig spennende å se hvordan det var bak kulissene” sier Herman Solhjell. Senere på kvelden skulle elevene se Tryllefløyten, og ikke alle var like fornøyde ”Det var en litt kjedelig første akt, men andre akten var ganske bra, jeg synes også at musikken var utrolig bra”, mente Marie Myrbråten.
Alexander Mørk Eidems sin versjon av tryllefløyten er en opera av høyeste nivå. Med flott skuespill og nydelig musikk. Det virker som om at den nye versjonen har blitt rettet mot en yngre målgruppe en den typiske pensjonist målgruppen. Atle Antonsen briljerte i rollen som Papageno og Silvia Moi sin fremføring av Paminas arie var nydelig og hjerteskjærende. Det som kunne vært bedre var hovedpersonene Tamino og Pamina. Skuespillerne var fantastiske i rollene sine, men de ble litt for kjedelig rundt alle romvesenene, de mer abstrakte og komiske figurene stjal showet her. Men alt i alt så er det en fantastisk forestilling som er virkelig verdt å se. Jeg gir den terningkast seks.
[slideshow_deploy id=’3384′]
