Hipster var en subkultur med folk som ville skille seg ut. Men nå har hipster blitt så moteriktig at hipsterne nekter for å være hipster.
Tekst og foto: Thea Marion Aasen
“Hipster”. Hipster er blitt et begrep vi hører i mange sammenhenger. Retroklær fra Fretex eller loppemarked, cropptopper, scrunchie, Dr. Martens sko, ansiktshår og man-buns er ofte assosiasjoner en får til ordet hipster. I følge Wikipedia er hipster en person som ikke ønsker å være lik alle andre. Jaget etter å være noe eget er blitt viktig for mange unge. Men hva skjer når hipster er blitt mainstream?
Temaet trigget nysgjerrigheten min og jeg tok en tur til Grünerløkka, Oslos hipsterbydel i følge mange. Der spurte jeg folk hva de definerte som hipster. Den første jeg møtte på var Thea Schärer. (27) Med briller og scrunchie i håret syntes jeg hun liknet på en hipster.
– Jeg vil jo helst ikke være det, men jeg er kanskje litt påvirket av stilen. For eksempel har jeg jo ”hipsterbriller”, sånn per definisjon. Ellers assosierer jeg hipster med skjegg, skjorter, briller og vintage klær. Jeg identifiserer meg ikke som hipster fordi jeg er ikke veldig opptatt av å være kul.
Å være kul? Så hipster er blitt en trend, men ikke en trend som folk vil innrømme at de følger. For å finne ut mer om hva hipster er kontaktet jeg Ida Elise Eide Einarsdóttir, mote- og trendekspert og redaktør i nettmagasinet Vixen.no
– Begrepet hipster kan skrives tilbake til 1940-tallet da det ble brukt som en slags samlebetegnelse på all ungdom som kledde seg trendy. Siden har hipsterkulturen blitt for et globalt fenomen å regne, og brukes gjerne for å beskrive unge, kreative og urbane mennesker som går sine egne veier som en motvekt til det konforme, og med vekt på individualitet, uavhengighet og originalitet. Med kommersialiseringen av hipsterbegrepet har imidlertid mange spådd hipsterens død.
Hipsteren ble en klisjé
En venninne av meg selv, Maria Carlson (18) liker å gå sin egen vei når det kommer til klesstil, og mange ser kanskje på Maria som hipster, på grunn av akkurat det.
– Jeg tror mange ser på meg og tenker at jeg er litt annerledes. Mye fordi jeg går med litt annerledes klær enn de fleste andre. Jeg kjøper mesteparten av klærne mine på loppemarkeder og Fretex. Jeg liker litt sånn gammel retro stil, forteller Maria.
Maria sier hun forstår hvorfor folk kaller henne hipster, men at det ofte blir brukt negativt ladet. Men hun synes imidlertid ikke det er noe galt i å være seg selv.
Einarsdóttir har en teori på hvorfor hipster ofte blir brukt som et negativt ord.
– Hipsterkulturen var i utgangspunktet en motvekt til det konforme med vekt på individualitet, uavhengighet og originalitet. Når det ble regelen snarere enn unntaket ble hipsterkulturen kommersialisert og det gikk inflasjon i det individuelle, uavhengige og originale. Hipsteren ble en klisjé, forteller hun.
Hipster som et negativt ord har gått over til såkalt hipster-hat. Audun Vinger skrev en kronikk i Dagens Næringsliv om nettopp hipster-hat.
– Det er på tide å roe ned hipsterhatet før det eskalerer til menneskeforakt. De er bare søkende, nysgjerrig ungdom som har lyst til å finne sin plass i verden – og de fleste kommer uansett å gå videre til andre, mer kjedelige tilstander i livet og samfunnet. Det skjer tidsnok, skrev han i kronikken.
Hipsterkulturens dilemma
Maria sier hun ikke ønsker å la seg påvirke av det negative og at hun kler seg som hun gjør fordi hun ikke bryr seg om hva andre mener.
– Jeg har bare lyst til å være meg selv og kle meg som jeg liker, sier Maria.
Likevel er det fortsatt mange som ikke ønsker å identifisere seg som hipster.
– Nettopp fordi begrepet hipster i dag først og fremst blir brukt negativt som noe strebersk, påtatt, jålete og ukult. Samtidig er det blitt kult å hate på hipstere. Kanskje ikke så rart når hipsterkulturen, som jo i utgangspunktet var en subkultur, har blitt så moteriktig at hipsterne nekter for å være hipstere. Og nettopp her er hipsterkulturens dilemma; det ble hipt å være hipster, sier Einarsdóttir.
Maria mener at hipster er blitt så kult at det er blitt mainstream.
– Mainstream er å være veldig normal og gjøre det alle andre gjør, men nå er det jo blitt mainstream å være hipster. Det har blitt populært og være annerledes. Hipster skal være noen som gjør noe annerledes. Men nå er det blitt normalt. Hipster er derfor blitt mainstream, sier Maria.
Hipster handlet jo i utgangspunktet å kle seg annerledes. Men nå som hipster er blitt kult, vil det da forsvinne?
– Jeg tror hipsteren fortsatt lever i beste velgående, men jeg tror det kan være vanskelig å skille den ekte hipsteren fra wannabes. For når skjegg, briller og flanellskjorter blir allemannseie, og masseprodusert mote må den ekte hipsteren finne på noe nytt for å unngå å bli en karikatur på seg selv. Jeg tror det var Natt&Dag som skrev i forbindelse med hipsterparadiset Øya Festivalen en sommer at sleeven var blitt det nye tramp stampet. Det var Oslo-hipsterens død, tror jeg, sier Einarsdóttir.
Maria, som vanligvis kjøper klærne sine på loppemarked og Fretex, liker ikke at kjedebutikkene har begynt å selge klær som hun synes er fine. Det betyr jo at alle andre kommer til å gå kledd som hun gjør.
– Det er jo fordi jeg liker å bruke klær som ingen andre har. Derfor liker jeg ikke at det er blitt trendy å være hipster. Kanskje jeg skal utvikle en egen hipster som ingen andre er?
