Biene står i fare for å dø ut, men til alt hell har trenden ”urban birøkting” spredd seg i Oslo.
Tekst og foto: Thea Marion Aasen
Regnet pisker ned over Oslo, og vi står på taket mellom Mathallen og Dansens hus i øsende regnvær.
– Vel, det er ikke det beste været for å se på bier, sier birøkter Alexander Du Rietz spøkefullt. Selv virker det ikke som om han plages av det gufne været. Alexander er birøkter og initiativtaker til Vulkan bigård.
– Jeg synes det er fascinerende hva biene utreder for oss mennesker. Alt fra å pollinere til å være en viktig del av den biologiske sammensetningen.
Vi er omringet av blomsterkasser og på bakken ligger strødd det døde bier. Men Alexander forsikrer oss om at det er et helt vanlig syn utenfor en bikube.
Midt blant blomsterkassene er bikubene et vakkert syn. Og det er ikke helt vanlige bikuber heller; Snøhetta, som er verdenskjente for sine bygg har designet to gigantiske bikuber. De vakre bikubene har selvsagt blitt navngitt, og heter nå Sonja og Ingrid.
– Med hånden på hjertet synes jeg dette er verdens flotteste bikuber, forteller Alexander.
Den lille honningfabrikken
I dag arrangerer Mathallen i samarbeid med Økouka et arrangement som de har kalt En smak av honning. Her skal publikum få se bikubene og være med på prosessen fra å plukke honningen fra bikubene til å få honningen på flaske. Økouka skal være en feiring av økologisk, norsk mat. De skal vise mangfoldet av landbruk- og matproduksjon i Norge og knytte dette opp mot folks hverdag.
Regnet fortsetter å øse ned, og Alexander beklager at de dessverre ikke kan åpne bikubene når det regner. Heldigvis allerede har plukket ut noen rammer som ligger klare og venter på oss inne i Mathallen.
Inne i Mathallen er det fult av liv og matdufter. I annenetasje er et kjøkken blitt til en mini honningfabrikk Bokser fulle av honningrammer og en stor rød maskin står midt på gulvet. Honningen fra Sonja- og Ingrid-kubene tappes og selges vanligvis i Mathallen. Men nå i dag skal besøkende få lage egen honning til seg selv. Karianne Rydstrøm er bientusiast og hjelper Alexander med arrangementet hans. Hun viser oss hvordan man skal behandle rammene. Vi kan ikke se honningen på rammene fordi biene har laget et hvitt vokslag utenpå rammen for å beskytte honningen. Dette må vi forsiktig skrape av for å kunne komme til honningen.
Karianne viser flere teknikker, men sier du gjerne kan finne din egen, så lenge du er litt forsiktig.
Det tar en stund å få vekk voksen, men når det er gjort legger Karianne rammene i den store røde maskinen, som vi fortsatt ikke vet hva gjør. Det er plass til mange rammer i maskinen, og de blir plassert i fester rundt veggene på maskinen.
– Honningen skal slynges ved hjelp av denne spesialkonstruerte sentrifugen (slyngen), foreller Karianne mens hun setter på maskinen.
Maskinen lager masse lyd og den rister. Hun lar oss se gjennom glasslokket. Rammene blir snurret fort rundt så all honningen blir slynget ut i veggene på maskinen. Når maskinen er slått av renner honningen ned i bunnen av maskinen.
– Det er egentlig ganske enkelt å lage honningen, sier Karianne mens hun finner frem en stor beholder som honningen kan puttes i.
Livsviktig for naturen
Prosjektet skal være til inspirasjon og fokusere på hvor viktig biene er for landbruk og matproduksjon.
– Jeg får veldig positive tilbakemeldinger på hele prosjektet. Jeg har ikke hørt noe negativt. Jeg vil være en inspirator for andre som vil drive med birøkt, og som bare kan ha en kube i hagen eller på hytta, forteller Alexander.
Karianne åpner kranen på sentrifugen og gyllen honning renner ut og over i en beholder.
– Ekte dronninghonning dette her. Dronning Sonja honning, sier Karianne spøkefullt.
Biene er noen av de viktigste matprodusentene i verden. Derfor er det viktig å verne om dem. Matforrådet deres innskrenkes når landet asfalteres og forurenses med sprøytemidler. Men i følge ByBi kan vi se at urban birøkting fungerer i Oslo. Biene trives godt i Oslo. Mer urban birøkting kan hjelpe bibestanden vår.
[slideshow_deploy id=’3220′]