Categories
Elvebakkennytt Kultur

GullElever!

Gull, musikk, rød løper, prisdryss og show på Elvebakken. Årets GullE-utdeling for mediefag og formgiving ble den festen gode idéer, hardt arbeid og solide produkter fortjener!

Se vinnerbidragene under

Prisshowet 17. juni åpner med at konferansier Katja Saanum kringkaster at ENDELIG skal alle få se hva elever på mediefag og formgiving ved Elvebakken videregående skole egentlig driver med. Og hun holder det hun lover! I nesten en og en halv time fikk vi se et fantastisk utvalg av arbeider som er laget av elevene i løpet av skoleåret 2014/15.

Salen var full av sommerklare og feststemte elever, lærere og jurymedlemmer. Over 70 var nominert, og ni priser skulle deles ut. Fagfolk fra ulike deler av medie- og kunstbransjen var hentet inn for å juryere, begrunne og dele ut prisene. Og vinnerne av kategoriene ble….


Vinner av FilmskaperEn: Even Eide, Bendik Dølplads Antonsen og Carl Daniel Romm, med filmen ”De grenseløse”

Jurymedlemmer: Arthur Johansen, professor på manuslinjen på Den norske filmskolen på Lillehammer, og Harald Herland, produsent, regissør, fotograf og daglig leder i Applaus! film&tv


Vinner av GrafikerEn: Saralinn Hembre Singstad, med vignetter til ”Bikubesong”

Jurymedlemmer: Jørgen Nordlie, kreativ leder i Kord, og Birgitte Reff Kolbeinsen, daglig leder, illustratør og designer i Melkeveien


Vinner av 3D’En: Marie Fliflet Sollie, med idé og konsept for naturcafé

Jurymedlemmer: Jorunn Kristoffersen, avdelingsleder for design og håndverk ved Elvebakken vgs, og Nils Grønningsæter, 3D-animatør

Sollie.001


Vinner av FotografEn: Stine Lybæk Braaten, med fotoserie fra gårdsbruk

Jurymedlemmer: Katinka Maraz, kunstfortograf og styreleder i Forbundet frie fotografer, og Anne Lise Flavik, fotograf


Vinner av ReklamEn: Oscar Nicolai Løddesøl, med reklameplakat for barkebåtrace i regi av Plan

Jurymedlemmer: Bjørn Rybakken, kreativ leder i Cretalux, og Hege Persen, Kreativ leder i Tank

 

Oscar_Løddesøl


Vinner av UtforskerEn: Henrik Lande Andersen og Even Eide, med filmen ”ToTusenOgFremtiden”

Jurymedlemmer: Jo Raknes og Egil Aslak Aursand Hagerup, begge fra utviklingsavdelingen i NRK


Vinner av Analog kunstEn: Miriam Esmeralda Hald, med boken ”Scala”

Jurymedlemmer: Pati Passero og Tobias Danielsson, begge fra Kunsthøgskolen i Oslo

IMG_3738


Vinner av JournalisteEn: Sannah Lilly Lomsdalen Løvhaug, med pressefotserie fra Pegida-demonstrasjon i Oslo

Jurymedlemmer: Ronnie Baraldsnes, journalist i TV2-nyhetene, og Heidi Røsok-Dahl, vaktsjef og journalist i NTB


Vinner av Åpen klassE: Mikkel Bergvall Henmo, med novellen ”Familiebånd”

Jurymedlemmer: Stian Barsnes Simonsen, utviklingssjef i Freemantle Media Norge og Silje Gabrielsen, lead designer i Spond.

Her kan du lese vinnerbidraget:

Familiebånd

Jeg lurer på om jeg er død. Jeg kan se og høre, men føler ingenting. Det er som regel sånn klokken 02.00 om natten. Jeg har ligget så lenge at det ikke virker mørkt på rommet mitt lenger. Mamma og pappa har fest nede, tror jeg. Alle festene til foreldrene mine består egentlig bare av noen gifte par som har gitt opp, men som skryter av barna sine og later som de har skjønt alt. Lydene av alle de voksene som har konkurranse om å snakke høyest klatrer opp trappen og inn på rommet mitt. Når jeg blir voksen vil jeg ikke gifte meg. Jeg vil leve alene og ikke ha en annen person i livet mitt som kontrollerer meg. Eller så skal jeg bare ikke bli voksen. Bare forbli ung resten av livet.

Det er håpløst å prøve å sove igjen nå. Tanker har tatt over hodet mitt og mørket er ikke mørkt lenger. På vei ut av sengen tråkker jeg på nøklene mine som har falt ned på gulvet, men jeg føler ingenting. Vann, tenker jeg. Jeg må ha vann. Jeg hopper over det første trinnet i trappen som jeg vet at knirker som en dør fra 1800-tallet når du tråkker på det. Døren til stuen er lukket så jeg går rett forbi og inn på badet. Hvis mamma og pappa ser meg blir de sure for at jeg går rundt i huset mens de har fest. Jeg kjenner vannet ta med seg alt fra munnen min ned i halsen og videre til magen. Når jeg beveger fort på magen kan man høre at vannet skvulper rundt nedi der. Det er gøy i ca. et halv sekund. Jeg har stirrekonkurranse med meg selv i speilet. To nye kviser har klart å presse seg frem i pannen min. Jeg klemmer på den ene til jeg begynner å blø litt. Føler fremdeles ingenting. Dumt gjort, tenker jeg og lar den andre være i fred.

Når jeg går ut av badet er stuedøren åpen. Jeg prøver å gå fort forbi for å ikke bli lagt merke til, men i det jeg er forbi døren hører jeg navnet mitt. Det blir helt stille. Det var den jævla vennen til pappa, gift med vennen til mamma. Han som alltid skal gi meg råd om suksess bare fordi han vant en halv million i å spille på hester. Jeg prøver å late som ingenting, men så roper pappa også. Jeg snur og går inn i stuen. «Markus! Kom her. Fortell alle hva du fikk på den store prøven du hadde!» roper pappa. Bortsett fra at han ikke klarte å si Markus ordentlig. «Marhus! Fortell!»

«Jeg vet ikke hvilken prøve du snakker om, pappa» sa jeg. Jeg aner virkelig ikke hvilken prøve han snakker om. Han reiste seg opp og kom bort til meg. «Han er bare litt sjenert» prøvde mamma seg. Så lo de litt, alle de jævlene. Pappa la en hånd på nakken min. Den var ikke varm og betryggende sånn som jeg tror foreldres hånd skal føles. Den var kald og ga meg frysninger langt ned i ryggmargen. «Marhus! Nå forteller du hva du fikk på prøven. Han er så flink på skolen skjønner dere. Han er familiens håp.» Det var ikke sant. Jeg var så dårlig på skolen at jeg hadde en egen lærer i nesten alle fag, og det var hvertfall ingen i familien som hadde håp for meg.

Hånden til pappa ble tyngre og klemte hardere. Han luktet som de mennene på gaten jeg ikke får lov til å se på. Når han lente seg ned til meg stokket han om føttene sine så han holdt på å falle, men han holdt seg godt fast i nakken min. «Du» hvisket han, «nå er jeg lei av det drittet ditt. Fortell alle hvor flink du er på skolen.» Blodet i pannen min har størknet. «Jeg fikk 6 på prøven» løy jeg. «6 på prøven!» ropte far entusiastisk for å forsikre seg om at alle fikk det med seg. Hånden hans forsvant fra nakken, men jeg kjente fremdeles et kaldt gufs der den hadde vært. «Så forbanna bra, Markus.» sa vennen til pappa, han som var gift med vennen til mamma. «Hør på meg nå. Hvis du fortsetter å gjøre oppgavene dine og holder ut er det ingen som kan stoppe deg. Det er jeg levende bevis på. Skaff deg en jobb og tjen egne penger. Det er ingenting bedre.» Jeg fikk lyst til å spørre han om det telles som en jobb å spille på hester. Hånden til pappa kom tilbake. «Nå som du nevner det kom jeg på at jeg faktisk har tenkt å ta med Marhus på jobben min snart og høre om det er noe han kan gjøre der.» Mamma nikket bekreftende. «Hvilken jobb?» spurte jeg uten å tenke meg om. Den flate hånden til pappa kom susende mot ansiktet mitt. Tre ganger traff den. Det ble stille igjen. Jeg følte fremdeles ingenting. Så snudde jeg og gikk opp. Jeg tråkket med vilje på trinnet som knirker.

I sengen la jeg meg på kinnet han hadde truffet. Rommet mitt var blitt mørkt igjen. Jeg kjente på ansiktet mitt. Når jeg kjente i pannen var den andre kvisen borte. Jeg fikk litt blod på fingrene. Lurer på om jeg er død, tenkte jeg. Så sovnet jeg.