I år er det 25 år siden Fyllingen entret Tippeligaen som det første laget med kunstgress. På tidspunktet var det varslet protestaksjoner fra flere tippeligaklubber. Nå er det derimot flere lag med kunstgress enn naturgress på øverste nivå.
I etterkant av Fyllingens opprykk kalte Rosenborgs trener Nils Arne Eggen kunstgresset for ”livsfarlig”, og sa ”aldri i livet at Fyllingen får spille 1. Divisjonskamper på kunstgress”. Nå er det vanligere med kamper på kunstgress enn på naturgress. Georg Dyngeland som både er trener for A-lag og sportslig leder i Øvrevoll Hosle IL (ØHIL) ser både positive og negative effekter av utviklingen.
-Vi har de siste årene fått en del kunstgressbaner noe som har fått konsekvenser for hvordan fotballen har utviklet seg de siste årene. Det har fått både positive og negative konsekvenser. Mye av problemene i Norge er at fotballsesongen er veldig kort grunnet vårt kalde klima. Vi har en kort vårsesong, en relativt lang ferie og en kort høstsesong. Kunstgresset har vært med på å øke perioden det er mulig å spille fotball. Spesielt nå i seinere tid når det også er kommet undervarme på flere anlegg, forteller han.
Som trener for både ØHIL sitt A-lag og junior 1 ser Dyngeland også at nivået kan heves på spillerne igjennom å bruke kunstgress.
-Det er for meg logisk at med større mulighet til å spille fotball også nivået på fotballspillerne blir høyere. Det er også et jevnere underlag å spille på noe som gjør at fotballen har utviklet seg mot en mer internasjonal standard i henhold til spillets art. Vi har i de seinere år fått fram spillere med et høyere teknisk nivå og som i tillegg er bedre på små flater. Jeg tror også at vi fremover vil se spillere med teknikk som er på et høyere nivå enn tidligere grunnet at de vokser opp med større tilgang på gode treningsflater, fortsetter han.
Farlig for spillerne?
Det er få som vil gå så langt som å si at kunstgresset er «livsfarlig» i dag, slik Eggen gjorde for 25 år siden. Likevel er det mange som har påpekt sammenhengen mellom iddrettskader og det harde underlaget.
– Kunstgress skaper også noen problemer i henhold til skader. Det er lenge spekulert i om hvorvidt kunstgresset gir en ensidig belastning, og lettere kan føre til belastningsskader. Hvis man ser på tilstanden på enkelt kunstgress er det ikke så vanskelig å tro. Det er også gjennomført studer på basketballspillere som har trent mye på likt underlag som viser at risiko for jumper knee øker. Det er rimelig å anta at dette er overførbart til kunstgress. Barn og ungdom i dag spiller mye på kunstgress og får lite variasjon av underlag noe som kan føre til økt skaderisiko, forteller Dyngeland.
-Det er også rimelig å anta at evne til å takle ujevne underlag blir dårligere. Det kan være med på redusere evnen til å takle uforutsett sprett på ballen og reaksjonen på uforutsette hendelser på fotballbanen. Ajax har en tid ryddet parkeringsplassen en gang i uken for at spillere i yngre årganger skal få muligheten til å trene på et uvant underlag, legger han til.
Likevel mener treneren at kunstgresset har en generelt positiv effekt, og legger også til at de negative effektene kan reduseres kraftig ved enkle tiltak. Ting som variasjon på trening og trenerenes kreativitet er viktig.
Noen negative røster
Selv om det stort sett er mye positivt med kunstgress har det også sin bakside. En av Sveriges største stjerner, Markus Rosberg, har gått så langt som å kalle overgangen en ”katastrofe” i sitt intervju med Adressa. Malmø spilleren legger vekt på at fotballen ellers i Europa, eller ”den ekte fotballen”, spilles på naturgress og at han ikke ser hvorfor nordiske klubber skal gå imot dette.
For ordens skyld ble nettopp Rosebergs Malmø bøtlagt for 100 000 euro for å ha for lav standard på sin gressbelagte hjemmebane. Boten kommer etter kampene tre kamper som ble spilt i Champions League tidligere i år.