Kors i heisen, klassenonner, egen kirke og obligatorisk skrifting. Velkommen til 150 år gamle St. Sunniva skole, med all sin prakt og internasjonalitet.
Tekst og foto: Sigrid Lund Moe
– Vil du flippe, Leo?
I en skolegård full av løpende, lekende, skrikende og hoiende barn, spiller Felipe Salvador og Leonidas Lucas Hoehn russeflipp. Det er russetid, og høysesong for flipping. De har plassert seg bak statuen av St. Joseph, som står i et hjørne av skolegården. Russeflipp går ut på å stå i passe avstand fra hverandre, med hver sine russekort. For så å flippe (altså kaste), russekortet i været. Hvis kortet lander med den fargede siden opp, så vinner man runden.
– En gang, begynner Felipe, så limte jeg to russekort sammen, sånn at jeg skulle vinne hver runde.
Han smiler flaut og ser på Leonidas.
– Har du? Det har jeg også gjort… Sier Leonidas like flau, mens guttene veksler mellom å se på hverandre med fårete smil, og å se ned i bakken.
De ler smått av det de nettopp har funnet ut om hverandre, før fjerdeklassingene med iver virvler seg videre gjennom den store skolegården.
Fjerde August 1865, kom det fire katolske nonner fra Frankrike til Norge. De var blitt invitert av sognepresten i Kristiania – Pater Stub. Nonnene kalte seg St. Josephsøstrene av Chambery, og etter tolv dager i landet grunnla de den franske skolen, som senere ble St. Sunniva skole. I år er både St. Josephsøstrene, og St. Sunniva skole 150 år. Skolen har nå ca. 550 elever, fordelt på 10 klassetrinn. I 2005 overtok det katolske bispedømmet skolen, og skolen er i dag en selvstendig kirkelig stiftelse.
Ovenfor steintrappen som fører fra skolegården inn til selve skolebygningen, står et stort steinkors. Nedenfor korset står en statue av Maria med Jesus i sine armer. Ute i skolegården flokker klassekameratene seg nysgjerrig rundt guttene, og russeflipp utvikles til annen leking hvor flere kan være med.
Skal vi ha matteprøve?!
Skoleklokka ringer, og friminuttet er over. Elevene drar seg flokkvis mot inngangen, mens både knuffing og smådytting finner sted.
– Du vet vi skal ha matteprøve nå, ikke sant? Spør Leonidas.
– Hæ? Skal vi ha matteprøve nå?! Sier Felipe overrasket.
– Ja, visste du ikke det? Småflirer Leonidas, før de tumler seg videre opp trappen sammen med de andre elevene.
Klasserommet er lyst og fint, i hvite og gule farger. Det henger et krusifiks på veggen, omringet av lapper med fødselsdatoene til de forskjellige elevene. Elevene gjør seg klare til matteprøve, og læreren forteller hvilken side i oppgaveboken prøven er på. Så blir det stille i klasserommet.
Når matteprøven er ferdig, går guttene rolig ut av klasserommet, og styrer mot trappen. Guttene er helt enige i at St. Sunniva er en veldig spesiell og fin skole, og de unner alle sjansen til å få gå her.
– Alle burde begynne på St. Sunniva, for her kan alle fra alle land være, forteller Leonidas stolt.
– Ja, jeg syntes alle burde få gå her, sier Felipe.
Strenge messekrav
De månedlige messene blir tatt opp som tema, og guttene har sitt å si om det. Begge syntes det er bra at St. Sunniva er annerledes og spesiell, med mener det kan bli litt vel strengt i messene.
– Hvis man tuller, eller bråker litt, så blir man tatt med utafor kapellet for å snakke med læreren. Da får man kjeft, forteller Leonidas med en alvorlige mine.
– Ja! Også etterpå må man sitte helt bakerst, eller ved siden av læreren… og det er ganske kjipt, sier Felipe i samme tone.
– Først er alle lærerne liksom snille. Også plutselig, med en gang det er messe, er alle skikkelig strenge, fortsetter Leonidas.
Internasjonalitet fra første start
Torfinn Gossner (40) er inspektør på St. Sunniva skole. Han begynte å jobbe på skolen i 2001, og jobbet i ti år som lærer før han ble en del av ledelsen.
– St. Sunniva er en raus skole, med et tydelig verdigrunnlag. Selv er jeg ikke katolikk, og det er mange lærere samt elever med forskjellige religiøse syn her. Det er det jeg mener med at skolen er raus, her er det plass til alle slags type mennesker, og vi får lov å være oss selv.
Torfinn forteller at mye av det som gjør skolen spesiell, er historien. I tråd med 150 års jubileet, har han lest seg enda mer opp på den. Han blir selv ydmyk av å tenke på alt nonnene har fått til, og skolens enorme arv. I 100 år bodde nonnene på skolen, og drev den.
– Skolen har fra dag en, vært en internasjonal skole. Da søstrene kom til Norge, tok det ikke mer enn 12 dager før de startet med undervisning i en leilighet i Teatergaten. Da var elevene italienske barn som bodde i Norge. Etter hvert kom det søstre fra flere deler av verden, og da ble det også flere elever. På den tiden, var det nok i hovedsak elever fra europeiske land, men det er jo ikke bare det lenger. St. Sunniva er den dag i dag en internasjonal skole, med elever fra hele verden, sier Torfinn.
Skolen har særpreg. Mest synlige for utenforstående er krusifiksene, skolens egen kirke, statuene, salmesyngingen, bildet av klassenonnene i klasserommene, og morgenbønnene, forteller Torfinn.
– Det at vi har et kors i hvert eneste rom, til og med i heisen, et glassmaleri hvor det står ”La dine smaa komme til mig” i trappen, og en statue av St. Joseph i skolegården viser jo tydelig hva skolen står for, smiler Gossner.
Han forklarer at hver klasse har en eller to nonner som ber spesielt for dem, og at det er der begrepet ”klassenonne” kommer fra. Ved spesielle høytider, som jul og påske, pleier elevene å lage kort til nonnene som ber spesielt for deres klasse.
– Selv om kanskje ikke alle tror det virker, så er det jo en god tanke allikevel. Det å ha noen som tenker spesielt på din klasse, og ber om at din klasse skal ha det bra er jo, uansett overbevisning, en hyggelig tanke, og kanskje litt betryggende også.
St. Sunniva av Selja er Norges eneste kvinnelige helgen, og står på lik linje med St. Halvard og St. Olav. St. Sunniva var en irsk kongsdatter, som hadde lovet Gud å aldri gifte seg. Hun var nemlig Kristi brud. Da faren til Sunniva døde, styrte hun landet ved hjelp av venner og slektninger. En dag kom det en hedensk viking for å fri til den vakre Sunniva. Da Sunniva avslo, herjet vikingen hennes land. Sunniva bestemte seg for å flykte landet, med alle som ønsket å være med. I tre båter uten årer eller seil, dro de til havs.
Skrifting er skummelt
På St. Sunniva skole er det messe en gang i måneden, og skrifting en gang i halvåret. Etter å ha dratt seg nedover trappen til første etasje, står nå Felipe og Leonidas utenfor kirken, og leser i bønneboken som ligger utenfor. Den kan alle som vil skrive bønner i.
– Det er litt skummelt å skrifte, forteller Felipe, som står ved siden av sin samtykkende kamerat.
– Særlig hvis det er en ukjent prest, fortsetter Leonidas. Da er det skikkelig flaut.
– Ja, da er det skikkelig flaut! Sier Felipe. En gang kom jeg inn til presten, også var det han presten vi ikke kjenner. Det første han sa var: ”Du har gjort noe dumt ikke sant?”. Da visste jeg ikke hva jeg skulle si, så jeg sa jeg hadde vært kjip mot mamma. Da sa presten at jeg måtte synge en sang inni meg, også ble jeg tilgitt.
Etter å ha blitt ledet av strømmen en stund, splittet båtene seg. To av båtene, inkludert den med Sunniva om bord, havnet på øya Selja i Norge. Lokalbefolkningen på øya, trodde de var der for å stjele sauer, og innstilte seg derfor lite gjestfritt ovenfor de nyankomne. Sunniva og hennes følgesvenner ble redde for hva lokalbefolkningen kunne finne på å gjøre, og gjemte seg derfor i huler de fant på øya. Da de fikk vite at det var sendt noen for å finne dem, ba Sunniva til Gud om at han måtte beskytte dem. Gud svarte med å la det rase steiner ned over inngangen til hulen de var gjemt i, slik at det ikke skulle være mulig for noen å komme inn.
”En skole for hele mennesket”
Inspektør og lærer Torfinn, forteller at på St. Sunniva er det ikke bare det faglige som er i fokus. St. Sunniva er en skole for hele mennesket.
Bilde av Jesus og Maria, i kirken
– Jeg like å tro at vi er flinke til å lære våre elever å ta vare på hverandre, og vise nestekjærlighet. Jesus er jo da forbildet, i tråd med skolens verdier. Det betyr jo ikke at vi sier ”husk hva Jesus sa, nå”, hver gang vi skal løse opp i krangel, sier inspektøren og ler.
To bønder ankom etter en tid øya hvor St. Sunniva og følget hennes befant seg. De to fant en hodeskallet som skinte og luktet godt. De var begge hedninger, og forsto ingenting. De bestemte seg for å ta med hodeskallen til Håkon Jarl. Da det viste seg at Håkon Jarl var drept, tok de hodeskallen med videre til Olav Tryggvason. Den nydøpte kongen, og biskop Sigurd, forsto at det var en relikvie bøndene hadde tatt med til dem. De døpte så bøndene, og sørget for at de fikk kristelig opplæring.
Jubileumsår og feiring
150 år er gammelt. Det er derfor forståelig at St. Sunnivas elever, lærer og foresatte ikke har spart på engasjement og vilje for å kunne lage et flott år med feiring. Allerede vinteren 2014 var planleggingen av jubileumsåret i gang. Blant annet messen i Trefoldighetskirken med tale fra biskopen, jubileumskonsert i konserthuset, og jubileumslogo-konkurranse ble en del av programmet. St. Sunniva skal i tillegg gå først i årets 17. mai-tog.
– Jubileumskonserten var definitivt den største delen av feiringen, og den hadde vi det kjempegøy med å sette sammen, og øve til. Til sammen 240 elever, 25 lærere, og 20 tidligere elever, som i dag er aktive kunstnere, opptrådte. Det hele ble en stor suksess, smiler Torfinn stolt.
– Vi avslutter jubileumsåret rundt juletider, og da smeller vi kanskje til med noe ekstra.
Også Leonidas og Felipe, syntes det å få være med på jubileumskonserten var givende.
– Det er så kult at vi fikk være med på det, fordi det er bare jubileumskonsert hvert 50-ende år, forteller Leonidas.
– Ja, det var spesielt gøy når alle kom på scenen sammen, og vi sang ”We are the world”, smiler Felipe nostalgisk.
– Guttene ser på hverandre, og de begynner begge å synge sangen ”We are the world”.
Olav Tryggvason dro, etter at bøndene hadde bragt dem relikvien, til øya Selja. Der fant han kroppen til Sunniva, som fortsatt så ut som hun sov. Han bygde ut hulen til et kapell, og la en liten kirke nedenfor. Menneskeknoklene de hadde funnet, ble lagt i et skrin, og en kiste ble tømret til den hellige Sunniva. Denne skrinleggingen fant sted i år 996, og dette er altså legenden om St. Sunniva av Selja.
Avslutningssalmen i anmarsj
Tretti fjerdeklassinger gjør seg klare til å avslutte skoledagen. De setter opp stolene, pakker sekkene, prater litt med sidemannen, og stiller seg ved siden av pultene med foldede hender. Bildet av klassenonnen står pent og pyntelig stilt opp mot tavlen. Avslutningssalmen er i anmarsj. Klasserommet fylles av barnesang, og barnlig utålmodighet. Når salmen er over takker de nesten i kor for dagen, og begynner å toge en etter en ut av klasserommet.
Vent! Skal vi ikke synge den ”god helg”-sangen? Spør en sangglad, forventningsfull elev.
Etter beskjed fra læreren toger elevene systematisk inn i klasserommet igjen, og ”god helg”-sangen blir avslutningen på dagen.