Sindre Olsen (35) er sportsjournalist hos Tv2. Hans jobb er å gjøre en sju timers arbeidsdag til en reportasje på ett minutt.
Tekst og foto: Stian Kjelstad Zico Hammer
Redigerer går gjennom den ferdige reportasjen om sykkelrittet Paris-Nice for å sjekke at alt stemmer. Han stopper og spiller tilbake en spesiell del.
Han ser bort på Sindre,
– Parisss – Nice?
Sindre ser spørrende på ham.
– Hva mener du?
Redigereren spiller klippet en gang til.
– Du sier: Parisss – Nice.
Sindre slår oppgitt ut med armene.
– Var det ingen av dere som hørte den feilen? Her må vi jo følge med gutta!, roper han sarkastisk før han forlater rommet for å lese inn ny kommentar på reportasjen.
Hovedkvarteret
TV2-nyhetenes arbeidslokaler er like stor som en kvart fotballbane, og hver kvadratmeter er lyst opp. Enten av et titalls lamper som henger i taket, eller av de mange data- eller TV-skjermene som er spredt over seks langbord. De Tv2-ansatte sitter organisert ut ifra hva de jobber med. Økonomi har sin rad, utenriks- og innenriksnyheter har sine plasser, og de som jobber med morgen- og kveldsendingene, har sine egne steder å være. På en 40-tommer TV som henger på veggen, følger folk med på God Morgen Norge.
Klokken er 09:50, og de ansatte hos Tv2 holder på med sitt etter morgenmøte kl. 09:00.
– Alle dager starter med morgenmøte klokka 9, hvor vi blir enige i hva vi skal gjøre den dagen. Så går vi gjennom gårsdagens kveldssending og evaluerer den, før man går hvert til sitt og gjør det man skal, forteller sportsjournalist Sindre Olsen.
Opp en trapp, med panoramautsikt til nyhetsredaksjonen, sitter God Morgen Norge- redaksjonen og sportsredaksjonen.
– I dag er det relativt få på jobb. De fleste er i Finland og Kontiolahti for å dekke VM i skiskyting, forklarer Sindre.
Han har jobbet i Tv2 sporten siden 2006. Tidligere jobbet han i Aftenposten og i distriktsavisa hjemme i Ålesund, Sunnmørsposten. I 2006 fikk Tv2 de fulle rettighetene for Tippeligaen og de trengte folk. Sindre var en av de som ble hentet fra Aalesund. Hovedsakelig skal Sindre jobbe med fotball, men de senere årene har arbeidet gått mer og mer over til sykkel.
– Jeg sykler en del selv, og jeg synes et er en morsom sport. Det er min jobb å sørge for at vi er best på sykkel, og at vi er først ute med det nyeste.
Tv2 er et av Norges tre største mediehus, sammen med VG og NRK. De har Norges ledende sportskanal og dekker alt av sport bortsett fra skisport.
Lars Petter Nordhaug
Sindre og dagens fotograf, Sveinung, finner veien ned til garasjen og setter seg i en Tv2-bil.
– I dag skal vi til en bensinstasjonen som ligger der hvor Holmenkollveien møter Stasjonsveien, for å møte syklist Lars Petter Nordhaug før sykkelrittet Paris-Nice, forteller Sindre.
– Før vi drar tilbake hit for å redigere saken.
Lars Petter Nordhaug er en norsk syklist som sykler for det engelske sykkellaget Team Sky.
Er alle dager som denne? Ut å lage reportasje og redigere etterpå?
– Det er jo det som gjør dagen så spennende, at ingen dager er like. Har man egne ideer og prosjekter, så får man jobbe med det. Man må også jobbe opp mot kilder for å få tips og innspill.
Jeg legger merke til at Sindre ikke har med seg annet en mobilen sin og spør om han bruker notisbok.
-Nei den pleier jeg ikke å bruke, den bruker jeg bare i nødstilfeller. Jeg pleier å få intervjuene til å flyte som en samtale og bygge videre på svarene jeg får.
– Hvordan har du forberedt deg til intervjuet med Nordhaug?
– Jeg har lest meg opp på det Nordhaug har gjort denne sesongen og jeg har snakket med treneren hans for å få innspill derfra. Jeg er stadig i kontakt med sykkelmiljøet og har også snakket med ham på forhånd. Jeg og fotograf har dessuten planlagt på forhånd hva vi vil ha med.
Å komme seg til denne bensinstasjonen ved Holmenkollveien skal vise seg å være enklere sagt en gjort.
– Kjører jeg riktig vei nå da?, lyder det fra Sveinung.
– Hvis du kjører rundt det hjørnet der og til venstre blir det riktig, korrigerer Sindre.
– 40 % av arbeidet bak en reportasje er det tekniske arbeidet under og etter reportasjen. 60 % derimot er å komme seg til ”åstedet”, sier Sveinung.
Når de omsider treffer Nordhaug, blir de enige om at han skal sykle opp til Frognersetra mens Sindre og Sveinung ligger på hjul og filmer. Fotografen henger nærmest ut av vinduet for å få de bildene han vil ha. Han har også tatt med Go Pro i tilfelle det kunne blitt interessant. Go Pro er et lite, bærbart kamera du kan feste til en stang, en hjelm eller liknende, for å få andre typer bilder enn med et større videokamera. Sindre kjører opp på siden, mens Sveinung filmer og prøver å få en kommentar fra Lars Petter.
– Hvordan føles formen?, spør Sveinung mens han henger halvveis ut av bilen med kamera i hendene.
– Ikke bra!, svarer Lars Petter og ler andpusten.
Vel oppe ved Frognersetra setter Sindre og Lars Petter Nordhaug seg til rette ved Frognerseteren Restaurant. Det er kaldere her en nede i byen og solen titter så vidt frem mellom noen hvite skyer. Restauranten ser ut som en stabburs-villa, med store mørkebrune stokker til vegger og rødmaling rundt alle dører og vinduer.
Sveinung setter opp kamera og monterer en liten mikrofon på Nordhaug. Praten går lett.
– Hvordan er sjansene dine for å være med i Tour De France?, spør Sindre.
– Det er jo en mulighet for det, men da må jeg gjøre en veldig god jobb. Jeg bør gjøre det bra i Paris – Nice som kommer opp nå, det er jo det rittet som ligner mest på Tour De France. For min del kan jeg velge mellom å gå ”all inn” på å være hjelperytter i Tour De France, eller – på egne vegne – satse på tøffere endagsritt.
– Hva vil du selv da?
– Begge deler, svarer Nordhaug og ler.
Skal vi ha med dette, eller ikke?
Trygt tilbake på Tv2 setter Sindre i gang med forarbeidet før redigeringen.
– Jeg ser alltid igjennom det vi filmer og skriver ned alt som blir sagt med tidspunkt. For eksempel: 08:22, ”Jeg føler jeg er i god form og jeg tror jeg har en god sjanse”. På denne måten er det enklere for meg å redigere og finne de passende delene til reportasjen.
Så bærer det ned til første etasje til et lite og mørkt redigeringsrom. Tre kontorstoler står og hviler mot et bord. På bordet står tre dataskjermer, og en liten skjerm er festet til veggen. Rommet er lydtett, så med en gang du lukker døra, kan du kun høre deg selv. På den borterste veggen er det et vindu til en mindre rom. Her kan man lese inn kommentarer til saken.
Sindre og redigereren Christian diskuterer ivrig.
– Men skal vi ha med det klippet?
– Ja, sett det inn der hvor han snakker om formen sin.
– Skal vi bare droppe han franskmannen?
– Ja, har vi ikke nok av han nå da?
– Den er fortsatt litt for lang!
– Hvor mye da?
– Tre sekunder…
Sindre snur seg mot meg.
– Vi får bare ett minutt på TV, og da er det viktig at vi har litt under ett minutt. Et sekund over kan føre til lønnstrekk, spøker Sindre.
En mann med hvite krøller og briller kommer inn døren og deler ut godteri fra en stor rød skål.
– Som du sikkert har merka, så har vi et veldig bra miljø oss kollegaer imellom. Flere av kollegaene mine er blant mine gode venner, og vi pleier også å finne på ting sammen i fritiden. Det er mye bra og dyktige folk her!
Klokken nærmer seg kvart over fire. Gutta har sittet i redigeringsrommet i omtrent to timer. Sindre og Christian har nå redigert ferdig to saker. Den ene om Lars Petter Nordhaug. Den andre en sak om Aleksander Kristoff. Sindre snur seg mot meg.
– Da ser det ut til at vi er ferdig her.
Dagen en over for Sindre og de fleste av sportsjournalistene i Tv2. Men i nyhetsavdelingen i første etasjen, yrer det av journalister, dataeksperter, programledere og teknikere. Inne på kontrollrommet skal en ny nyhetssending akkurat til å starte.
– Ok, da er du på om 5….4….3….2….1…vær så god!
