De siste årene har E-sport eksplodert på verdensbasis. Spillere fra hele verden har gjort det til et godt betalt yrke. Likevel gikk FRPs Bente Thorsen kraftig ut mot den statlige støtten sporten har fått igjennom tilbud fra norske folkehøyskoler.
Tekst og foto: Emil Bergstrøm
-Jeg ville ikke anbefale noen å bruke et år på dette. Jeg ser ikke hva slags utbytte man kan få av det. Jeg synes ikke dette er den rette måten å bruke offentlige penger på, forteller stortingsrepresentanten til aftenposten. Mange har reagert på hennes utspill, og Thorsen har blant annet blitt beskylt for ”Ikke å forstå seg på E-sport og hva det innebærer”.
Hva er E-sport?
E-sport er kort for det engelske ordet ”Electronic sports” og er også kalt ”Competetive Gaming”. E-sport har eksplodert i de siste årene på bakgrunn av et økende antall mennesker som spiller videospill, og dermed økende økonomiske krefter i bransjen. Om man spiller de rette spillene for det rette publikummet er det mye penger å hente i sporten, og utøvere blir ofte sammenlignet med idrettsutøvere eller sjakkspillere. Spilleren i verden med den største totale vinnersummen er kinesiske Jiao, Wang. Den 27 år gamle Dota spilleren sitter foreløpig på den småpene summen av 1,19 millioner dollar, eller 9,3 millioner kroner. www.esportearnings.com melder at over 8 av disse millionene kom i løpet av 2014.
Hva skal de få ut av det?
Thorsens begrunner sitt synspunkt med at hun ikke kan se hva elever ved folkehøyskolene kan få ut av med et år på en folkehøyskole for å spille dataspill. Folkehøyskolen i Buskerud mener likevel ungdommene kan finne en fremtid innenfor en verden av dataspill.
-Dette er ikke snakk om gjennomsnittlige spillere, det er talentfulle ungdommer som spiller på høyeste nivå, sier e-sportsansvarlig i Buskerud, Olav Helland, til Aftenposten.
Spillavhengighet
Som mange andre legger også folkehøyskolen i Buskerud vekt på at det er muligheter innenfor spillverdenen også videre i livet. Mange har sammenlignet E-sportsentusiastene med idrettsutøvere som får stipend. Organisasjonen ”Spillavhengighet Norge” er blant de som har stilt seg sterkest i tvil til E-sporten og legger vekt på at de ikke mener dette kan sammenlignes med idrett.
– Det er litt med legitimiteten man gir det ved å gjøre det til et utdanningstilbud. Man kaller det e-sport, men det blir litt feil å sammenligne det med idrett. Fysisk aktivitet er bra for helsen din. Dataspill kan du spille døgnet rundt, men en fotballspiller trener ikke døgnet rundt, forteller styreleder lill-Tove Bergmo til Aftenposten.
Betalt av staten
Det hører likevel til historien at pengene som går til E-sport entusiastene kommer fra skattebetalernes lommer. Eller i hvertfall noe av det. Et år på en folkehøyskole kan koste rundt 100 000 kr, men om du fullfører året vil du vil i underkant av 40 000 av disse bli betalt av staten. Du vil også få to ekstra studiepoeng på lik linje med militærtjeneste. Som tidligere nevnt har “Spillavhengighet Norge” ment det kan komme til å skade legitmiteten til det norske skolesystemet om vi støttet dataspill som et tilbud. Mange ser enda ikke potensialet av det nye markedet. Det er likevel grunnlag for å tro linjen bare vil vokse de kommende årene. I 2013 var det i snitt over 10 søkere på hver eneste plass på linjevalget, og der det er en forespørsel vil markedet utvikle seg, uavhengig av hva FRP, Spillavhengige eller foreldre måtte ha å si til saken.