Bak de overdådige draktene og all sminken ligger det mye hard og tøff trening for Freestyledanserne fra Lillestrøm.
Tekst og foto: Thea Marion Aasen
Musikken dunker i ørene og elleve par ben beveger seg raskt over gulvet. Svette og tårer renner, mens noen skriker av smerte og utmattelse.
– Kom igjen, roper trener Marte Tangen over musikken.
Det er en kald januarkveld og snøen daler ned utenfor. Inne i dansestudioet er temperaturen høy mens elleve unge dansere varmer opp til dagens treningsøkt. Konkurransen er like om hjørnet, og de blir presset hardt i dag. Noen gråter mens de presser kroppen sin til det ytterste.
– Man får skader innimellom, for vi trener hardt, forteller Vilde Håkonssen (15), som selv sitter på sidelinjen og varmer opp alene. Hun har benhinnebetennelse og kan ikke delta under hele oppvarmingen til laget.
I kveld har ti jenter og én gutt med en alder som varierer mellom ti og atten år, samlet seg i treningshallen til Unique i Lillestrøm. Her trener de Freestyle Discojazz, en dansestil som er blitt svært populær i Norge de siste årene.
Treningsøkten starter med uttøyning. Danserne legger seg flatt ned i spagaten. Noen klynker og synes det er vondt, men alle blir liggende. Treneren deres, Marte, sitter på en krakk foran dem og drikker av et rødt pappbeger mens hun snakker med noen av jentene på første rad på gulvet. Praten går, og de er i godt humør, klare for en av de siste treningsøktene før konkurransen som nærmer seg med stormskritt.
Marte roper flere instruksjoner, og aktiviteten skifter form. Når de andre løper flere runder rundt i salen, setter Vilde seg i et hjørne ved speilet og tar push-ups. Hun har benhinnebetennelse og kan ikke være med å løpe.
– Du burde sette deg litt unna, for jeg skal sparke, ler Vilde. Og i neste sekund ligger hun må ryggen mens bena spriker til sidene i raskt tempo.
Vilde har satt det lange brune håret i en hestehale og har på seg en t-skjorte med tegneseriefiguren ”Minions” på. De fleste har på seg treningstights og enkle topper, men om noen få dager skal antrekkene byttes ut med dyre, fargesprakende drakter av paljetter og fjær.
Marte roper nye oppvarmingsøvelser de skal gjøre. De står på rekke og rad. Noen gråter fortsatt, mens andre puster tungt. For å bli så flinke som disse jentene er, må de trene svært intensivt.
– Jeg blir målbevisst og viljesterk
Det betyr mye for Marte å kunne trene de unge i denne sporten.
– Jeg har drevet med freestyle selv siden jeg var seks år og la opp da jeg var 20. Siden har jeg jobbet som trener. Det å jobbe så tett med barn og unge og hjelpe dem med å nå sine mål med trening og i konkurranse, betyr mye.
Dansen tar mye tid. Vilde trener mellom fire og seks ganger i uken, men hun synes ikke hun må ofre så mye av den grunn.
– Jeg har ikke gitt slipp på så mye. Det meste er nok ting som å finne på noe etter skolen med venner, men alle venninnene mine har egne idretter utenfor skolen også.
Temperaturen i rommet stiger mens aktiviteten skifter fra oppvarming til dans. Flere av jentene tar av seg t-skjortene og trener i sports-bh i stedet. De stiller seg langs veggen, og Marte roper ut navnet på øvelsen. En og en går frem og gjør øvelsen over gulvet. For hver runde skifter øvelsen. Høye hopp og strake spark. Det ligger tydelig hard trening bak de fleksible og myke kroppene. Vilde har jobbet hardt for å bli god, noe hun mener er veldig positivt.
– Jeg tror det påvirker meg på en positiv måte, jeg blir veldig målbevisst og viljesterk.
De spretter over gulvet en etter en, og hvis de ikke får det til får Marte dem til å gjøre det om igjen. Her er det ikke noe halvveis, alt må være perfekt.
– For å bli en god freestyledanser burde du ha spenst, være rask, sterk og myk. Du burde også ha mye personlighet og flink til å vise deg frem, sier Vilde.
Men Vilde tror alt i alt at det aller viktigste er å være villig til å trene hardt og utnytte treningene godt.
-De blir motiverte av konkurranse. Vi har to store konkurranser i året som vi jobber beinhardt mot. En tittel i NM eller Dancer of the Year står høyt hos alle danserne, forteller Marte.
I 2014 ble 12 år gamle Kaisa Eizenberger fra Åmot årets danser. Til byposten.no fortalte hun at hun trene rundt ti timer i uka.
Os av hårspray og Victoria’s Secret
Noen dager senere, i en stor hall i Lillestrøm har hundrevis av unge jenter og gutter samlet seg for å konkurrere i freestyledans. Overalt kryr det av fjær, paljetter og glitter i alle farger. Når man går rundt i hallen, kjennes det som om hvert åndedrag fyller lungene med hårspray og bodysplash fra Victoria’s Secret. Mødre styler, krøller og krepper håret til jentene som en siste ”finish” før de skal ut på dansegulvet. Selvbruning og lange løsvipper er vanlig. Ingen drakter er like, og noen er mer vågale enn andre. Mens enkelte har tonet det hele ned med å bare å ta på seg en svart heldekkende drakt.
Vilde forteller at sminken og drakten er en del av kostymet og er der for å skape et mer helhetlig uttrykk.
I midten av hallen er et stort dansegulv som de aller fleste har stilt seg rundt for å heie på venner og lagkamerater. Flere blåser i lime-grønne horn.
– De blåser for å heie på danserne sine, sier Vilde over all lyden.
Det er mange kategorier og aldersgrupper som skal danse etter tur. Noen stilarter er raske, mens andre går saktere. Vilde skal danse en stil som heter ”Slow”.
I hvert hjørne på dansegulvet står det trenere og vurderer danserne. De skribler ned på ark mens de følger nøye med. Alle danserne i hver kategori danser sammen, og de danser på rekke og rad i sirkler rundt på dansegulvet. Her handler det om å imponere dommerne med høye spark, raske trinn og spenstige hopp.
Vilde skal danse nesten helt sist, og det blir mange timer å vente i den mørke hallen. Utenfor dansegulvet hjelper mødre de minste med å klargjøre seg.
– Fullt fokus? Spør en litt stresset mor, før datteren skal ut på dansegulvet.
– Ja
– Kjeften full av kjeks? sier moren litt irritert.
– Mhm, mumler datteren.
– Du skal jo utpå først! Moren viser tydelig oppgitthet, før de begge går mot køen ut på dansegulvet.
Sent på kvelden gjør Vilde seg klar til å danse. Musikken roes ned og tempoet er saktere og mer behagelig for ørene. Vilde har pyntet seg med en kongeblå drakt med svarte blonder. Til ”slow” er draktene tonet litt ned, og er ikke like pyntet. Hun danser med tallet 805 på korsryggen for at dommerne skal holde styr på hvem som er hvem.
Når hun er ferdig med å danse, er hun ikke så fornøyd. Hun syntes ikke det gikk så bra som hun håpet.
Hun går likevel videre til ”Second chance”, som er en siste mulighet til å vise seg frem og kanskje gå videre i konkurransen. Men når dommerne roper opp nummere på de som gir videre, hører man ikke dessverre ikke ”805”.
– Det går fint. Det kommer mange konkurranser senere som jeg kan prøve igjen på, sier Vilde mens hun pakker tingene sine.
