De siste fem årene har det blitt 500 færre journalister i norske medier. Likevel mener journalist i Aftenposten Sigurd Bjørnestad at det rom for unge, flinke journalister som er villige til å jobbe seg oppover.
Tekst og foto: Rebekka Nordrik Reed
Det er norsk kommuikasjonsforening som har funnet de oppsiktsvekkende tallene. Så er journalistyrket egentlig noe å satse på? Bjørnestad mener at dersom dette er noe du virkelig vil, bør du naturligvis satse på det.
– En ting som kan være lurt, er å ikke være altfor ambisiøs i begynnelsen, men heller starte med noen mindre jobber. Man kan blant annet søke seg jobb i en lokalavis, der man kan ta noen litt ubehagelige vakter på lørdagskveldene og dekke både små og større arrangementer, forteller Bjørnestad.
Fordel å være ung
En fordel unge mennesker i dag har, er det at de har vokst opp i en digital tidsalder. Avisene prøver så godt de kan å etablere seg på nett, og til dette trenger de folk som kan jobbe med blant annet nettsider, TV, video, lyd, foto og animasjon, forklarer Bjørnestad.
– Ettersom det kommer stadig flere medieplattformer, som nye radiokanaler, TV-kanaler og nettaviser, dannes det jo også flere nye stillinger etter hvert. Allikevel vil jeg si at det er svært krevende å få seg en jobb i pressen.
Tilleggskompetanse
For å skille seg ut fra andre søkere, kan det være lurt å ha noe tilleggskompetanse. I følge den erfarne Aftenpostenjournalisten, er det en stor fordel å ha kompetanse innenfor andre områder enn media dersom du vil få deg jobb som journalist. Gode språk- og nettkunnskaper kan blant annet være nyttige. Det kan også være lurt å utdanne seg innenfor et spesielt fagområde som man vil skrive om, som økonomi eller politikk.
– En god utdanning i tillegg til faget er viktig. Det kan øke sjansene dine til å få deg jobb, erklærer Bjørnestad.
Andre bruksområder
Å få seg en jobb i pressen kan være veldig vanskelig, men det finnes andre bruksområder for kompetansen til journalister. De siste 15-20 årene har det vokst fram en egen kommunikasjonsbransje.
– Mange bedrifter har behov for noen kommunikasjonsansvarlige som både jobber med å kommunisere innad i bedriften, og også med å spre ting ut av bedriften, meddeler Bjørnestad.
I motsetning til antall journalister har antall kommunikasjonsmedarbeidere økt de siste årene. De siste fem årene har det blitt 900 flere av dem.
Det finnes altså en plan B. Men er journalistyrket drømmen, er det fortsatt håp, i følge Bjørnestad.
– Er du flink i det du gjør, og jobber deg oppover, vil du nok få flere muligheter.