Categories
Samfunn

Hvem er politiet?

” – Tenkning? Hva med vanlig politiarbeid? Oppfølging av tekniske spor, avhør, sjekking av tips? Og hva med koordinering av data? En samlet gruppe…

Harry holdt en hånd opp for å avverge talestrømmen. – Det er akkurat det. Jeg vil ikke drukne i det der.” Harry hole i Jo Nesbøs Snømannen.

Tekst og foto: Julie Altmann

– Jeg er sikker på at fortellingene i populærkulturen, kriminalromaner og ikke minst TV-serier og filmer, påvirker og farger studentenes syn på hva politiarbeid er, forteller Pål Winnæss. Han er utdannet sosiolog og jobber som lærer i sosiologi ved politihøgskolen i Oslo. For tiden jobber han med en doktoravhandling der målet er å finne ut hvem studentene ved PHs er og blir etter å ha fullført den treårige utdanningen.

Politiyrket er tradisjonelt sett et myteomspunnet yrke. Det har vært forsket lite på hvem som søker seg inn på politihøgskolen. Hvem er politistudenten? Hvorfor vil han/hun bli politi?

Praktisk motiverte studenter

– Mange studenter her har en sterk interesse for idrett. Det er mange som går her som er glad i jakt, fiske og friluftsliv. Jeg tror en felles betegnelse for de som går her er at det er aktiv, ujålete ungdom.

polti2
Pål Winnæss

I tillegg til at elevene på Politihøgskolen har en veldig sterk treningskultur og holder seg mye i fysisk aktivitet utenfor skoletiden, kan Winnæss fortelle at de også har et ønske om å være aktive i jobben også.

– Elevene er veldig praksisorienterte. De er interessert i å gjøre et praktisk konkret arbeid. Få av politistudentene er interessert i å sitte på kontoret og dvele over veldig analytiske spørsmål. De synes det er spennende å jobbe med mennesker. De ønsker å hjelpe enten enkeltmennesker eller å gjøre samfunnet til et bedre sted å være. Det er et viktig motivasjonsgrunnlag for våre studenter.

– Jeg liker å jobbe med mennesker. Her har du hele byen som kontor og det gir en veldig frihetsfølelse. Ingen dag er lik! Det er fint å kunne hjelpe mennesker og å lære noe nytt hver dag, uttaler Kristina (22), student ved PHs Oslo.

Søker seg inn på et misledende grunnlag

Mange av studentene ved Politihøgskolen er inspirert av mennesker de har rundt seg eller har møtt tidligere som allerede jobber i politiet. Mange av studentene søkte i utgangspunktet Politihøgskolen på et grunnlag som har lite rot i virkeligheten.

Erlend (22) er politistudent ved PHs i Oslo, og et godt eksempel på dette. En av hans hovedgrunner til å søke seg inn var at han ville ha en jobb som var variert og med mye utfordringer og action.

– Underveis endrer studentene syn på politiyrket. De får et mer realistisk syn på hva politiarbeid er. Det er ikke rappellering ned fra flyvende helikoptre og utrykning og å fange tyver i fart hele tiden. Veldig mye politiarbeid handler om å vente og planlegge, skrive rapporter, samarbeide med offentlige etater, gjøre en rekke rutineoppgaver, som de i utgangspunktet ikke tenker det handler om, forteller Winnæss.

Men det hindrer dem ikke i å fullføre utdannelsen sin. Politiutdanningen er en av de utdanningene i landet som har lavest frafall, og selv om elevene etter hvert skjønner at politiarbeidet ikke nødvendigvis handler om det de trodde, velger de allikevel å fullføre.

– Med at elevene får justert virkelighetsoppfatningen sin, så justerer de også preferansene og ønskene sine. De får en større forståelse for at politiarbeidet er annerledes enn de trodde.

Demografisk spredning av elevmassen

Det har vært en endring i forhold til hvor i landet politistudentene kommer fra, med tanke på at det før i tiden var et kjent fenomen at det for det meste var ”landsens sønner”, som Winnæss sier, som valgte å bli politi.

– Studentene i dag er forholdsvis representative for hvor folk bor i landet, selv om storbyene rekrutterer en relativt mindre andel enn de utgjør av befolkningen for øvrig.

Lavere utdanningsnivå hos foreldre

Tidligere var den brede oppfatningen at foreldrene til de som studerer ved Politihøgskolen har et relativt mye høyere utdanningsnivå enn ved andre profesjonsutdanninger. Dette stemmer ikke.

– Politistudentene skiller seg ut i den forstand at ca. Halvparten har minst en forelder med noe høyere utdanning, den andre halvparten har ingen. Det viser seg at foreldrene med høyere utdanning har korte profesjonsutdanninger, eller noe høyere utdanning, 1 eller 2 år.

Synkende snittalder

Alderen på studentene ved PHs varierer, og den siste tiden har snittalderen sunket med flere år

– Det vi har sett en tendens til de siste årene er at gjennomsnittsalderen har gått ned. Nå er den rundt 22-23, mens den var nok 2-3 år høyere for noen år siden.

Et viktig tema

Winnæss mener at dette er et tema som det er nødvendig med mer forskning på av to hovedgrunner; for det første er det er viktig for PHs å kjenne studentgrunnlaget sitt, og på den måten bedre og tilpasse undervisningen til å nå frem til elevmassen. For det andre er det viktig å holde liv i den løpende debatten i forskersamfunnet om profesjonsutdanninger og hva slags yrkesfolk de avler.