Glassene til de fremmøtte er fylt opp med saft og det er duket for konsert med fri aldergrense. Parkteateret arrangerer i kveld to konserter med Sondre Lerche som hovedartist.
Tekst: Julianne Mossing, foto: Viktoria Jensen
Den lune stemningen på hovedscenen står i sterk kontrast til det sure høstregnet utendørs. Belysningen er dempet og på bardiskene står det plassert tente telys i glass. Ingen klager på at baren er stengt for anledningen. Samtidig kommer det behagelig musikk fra høyttalerne, og lokalet fylles sakte men sikkert opp. Alt fra unge vennegjenger til foreldre med små barn danner publikummet.
Som lovet entrer Sondre scenen presist klokken 19:15 sammen med bandet sitt. Publikum skvetter til og flytter seg nærmere scenen, og de aller ivrigste klarer ikke holde tilbake fanskrikene. Uten å kommunisere med publikum starter Sondre og bandet med låta After The Exorcism fra hans nye album Please. I takt med musikken og sangen, beveger han armene i kjent Sondre-stil.
Flertallet av de fremmøtte er mer eller mindre uerfarne publikummere. Det tar derfor litt tid før konsertdeltakerne tør å slippe seg helt løs.
Tilstedeværende Sondre
– Skal vi danse? spør en entuststiastisk Sondre til publikum etter første låt.
Det er nettopp denne innbydelsen som trengs. Under fremfølelsen av Bad Law som er den mest fengende låta av dem alle, slipper publikum seg mer og mer løs. De aller fremste lever seg like godt inn i musikken som Sondre selv.
– Denne sangen er skrevet i 1999. Det er vel kanskje noen som til og med er født etter det? Eller, jeg er ikke så veldig god i matte, ler Sondre til publikum i innledningen til No one’s gonna come.
Han er i godt humor, noe som blir spesielt godt mottatt med latter hos de aller eldste av de fremmøtte
Sondre tar seg god tid til å snakke med sine yngre fans mellom slagene.
– Det er veldig hyggelig at dere har valgt nettopp denne festen fremfor noen annen rølpefest.
Sondre er klar over hvilken aldersgruppe han holder konsert for.
– Når jeg gikk på vidergående klarte jeg ikke å konsentrere meg i timene. Alt jeg ville var å skrive låter, forteller Sondre.
Intimt og sprudlende
Konsertlokalet på Grünerløkka er akkurat lite nok til at selv de som har valgt å stå bakerst får en nær opplevelse av artisten. Når Sondre velger å droppe bandet, mikrofonen og forsterkerne under fremførelsen av My hands are shaking, er det mye som minner om en privat intimkonsert. Sondre byr både på seg selv og stemmen sin. Har du krefter igjen til enda en konsert, Sondre?
Solobragden avsluttes med en gitarsolo og dans på scenen. Sterke melodiøse ferdigheter blir vist på scenen som blir godt mottatt med stor applaus fra publikum.
Omsider får bandet komme tilbake på scenen – fordi ja, ut i fra ansiktsutrykkene å dømme, ser det ut som de trives på scenen. Konserten går mot slutten, og Sondre informerer om at det nye albumet hans vil bli solgt i lokalet etter konserten. Mange jubler når han meddeler at han også vil komme ut for å hilse på.
Høydepunktet i konserten er under fremførelsen av den siste låta. Legends er både enkel og fristende å synge og danse med på – selv for fotografen som aldri har hørt låta før. Og Sondre sparer verken på stemmen eller kuttet. Både store og små klapper og danser med og viktigst av alt: folk smiler og er glade.
