I 2008 søkte 236 elever seg til bygg – og anleggsfag i Oslo. I 2o14 gjorde bare 111 det samme. Søkerne selv får beskjed om at yrkesfag lukker dørene etter videregående.
Tekst og foto: Julianne Mossing
De siste to dagene har alle Oslos 10.klasseelever besøkt utdanningsvalgsmessa i Oslo spektrum hvor alle linjene på videregående blir presentert. I løpet av sitt siste skoleår på ungdomsskolen skal også elevene blir forberedt på vidergående skole gjennom Udanningsvalg. Likevel har de fleste elevene som besøker utdanningsmessa oppfatningen om at yrkesfag stenger dører for utdanning.
Thales De Jonge (15) og Sondre Berner (15) er begge ungdomsskoleelever som ønsker å gå studiespesialiserende.
– Vi får nesten ingen innføring i yrkesfag på skolen. Det er mer mye mer om realfag og studiespesialiserende, og vi blir for det meste oppmuntret til å velge den veien, forteller Berner og De Jonge.
– Hvorfor velger dere ikke yrkesfag?
– Det stenger dørene til andre jobber. Hvis jeg går stuidiespesialiserende har jeg et større utvalg av det jeg kan bli.
For lite kunnskap
Håkon Augestad er fra Karriereenhetene i Oslo og jobber med å rådgive elever med valg av utdanningsretning.
– Det er mange som velger studiespesialiserende.
Håkon sier det er tydelig at ungdomsskoleelevene har for lite kunnskap om mulighetene sine. Han snakker med mange som tror at yrkesfag hindrer dem fra å studere.
– Vi må jobbe med å få ut informasjonen om at det er ikke noen bråstopp ved utdanningen ved å gå yrkesfaglig. Det er viktig at vi bygger videre på den informasjonsformidlingen vi har i dag.
– Det er muligheter til studieforbredene fag gjennom løpet, og også påbyggningsår etter svennebrev, forteller Augestad.
Fornøyde yrkesfagselever
Julia Handeland (19) har gått to år på elektrofag og er nå elektrikerlæring.
– De fleste venninnene mine valgte å gå studiespesialiserende fordi de ikke visste hva de ville jobbe med. I tillegg mente de at de vil få mye igjen for å ha gått studiespesialiserende etter videregående.
Handeland mener det er feil at studiespesialisernde åpner alle “dører”.
– Det er jo muligheter for å gå påbygg etter videregående for å få samme kompetanse for studieelever. Derfor mener jeg at det er bedre å gå yrkeslinje ettersom man alltid har noe å falle tilbake på.
Handeland føler hun har kommet mye lengre enn venninnene sine i utdanninga.
– Det er mange som ikke vet hva de skal gjøre, og ender opp med å finne enn midlertidig jobb i en klesbutikk etter videregående. Det er gjerne veldig dårlig betalt, og utdanningen stopper veldig opp fordi de ikke orker å gå mer skole.
Enveiskjørt
Lars Vetle Johnsrud (23) gikk tre år på studiespesialiserende før han fikk et ønske om å gå en yrkesfaglig retning.
Han valgte studiespesialiserende fordi han var usikker på veien etter videregående.
– Rådgiverne på ungdomsskolen min sa at jeg burde velge studiespesialisernde fordi det ville holde alle muligheter åpne.
– Det er det dummeste jeg har gjort. Nå er jeg låst til å studere på universiteter og høyskoler.
Johnrud opplever at skolesystemet gjør at undervisningsplassene må fokusere på budsjettet sitt fremfor utdannelsen til folk. Det finnes derfor ingen muligheter til å starte videregående på nytt og få en karriere innenfor yrkesfag.
– Det er helt umulig. Ettersom man bare har rett på 4 års videregående skole, var ikke jeg kvalifisert til å starte på nytt.
Han er enig i at yrkesfag sikrer deg noe å falle tilbake på.
– Jeg kunne ønske at rådgiverne fortalte meg at jeg brude gå yrkesfag ettersom jeg var usikker. Aller mest ønsker jeg at det blir tilrettelegging for at man kan gå fra studiespesialisernde til yrkesfaglig i ettertid.
