Torsdag 30.oktober fylte Operasjon Dagsverk 50 år, og Oslos gater ble fylt med musikk, kaker og arbeidsomme ungdommer. De forskjellige ungdommene har hver sin drivkraft og moral knyttet til denne dagen.
Tekst og foto: Sigrid LundMoe
Lyden av bylivet er altomf attende. Travle mennesker traver bortover gaten. Busspassasjerer som banner over å ikke få plass på bussen. Trikken som suser forbi i all sin blå prakt, med passasjerer med hvert sitt fraværende blikk ut av vindusruten. Anette Stadven Pedersen (17) og Anna Kari Nyvold Oppsal (17), står helt nederst i Karl Johan og spiller for fulle lunger. I full gang med muntre og glade toner står de der – engasjerte og glade. Anna Kari på saksofon og Anette på klarinett. En duett blir spilt og ingen feil blir gjort. De veksler blikk, men det virker ikke som om verken tid eller sted har noen betydning, for nå er de i musikkens verden.
Musikanter
Anna Kari og Anette går begge på Ski videregående skole, og har reist til Oslo for å spille og samle inn penger til kvinners utdanning i Malawi, Etiopia. De går musikklinja og syntes det er kjempegøy å kunne spille på gaten.
– Jeg syntes OD-dagen er et veldig bra tiltak, og så er det jo veldig kult å gjøre noe annet enn skole en dag også, sier Anette smilende med klarinetten i hånden.
Anne Kari nikker anerkjennende.
– Ja, men jeg må jo innrømme at det er en blanding av kleint og gøy – med tanke på at det er en god del folk som går opp og ned Karl Johan.
– Ja, det er sant, sier Anette.
Anna har spilt saksofon i ca. 9 år, mens Anette har spilt klarinett i 10. Det er ingen tvil om at dette er noe de kan.
– Men det er første gang vi spiller sammen på OD-dagen da, sier Anette, før de synkronisert nikker til hverandre og gyver løs på enda en duett.
Gipsy Jazz
Traskende oppover Karl Johan er det mye å se og høre for dem med øynene og ørene åpne. Alt fra tiggere, til gatekunstnere, skiltholdere, kakeselgere og musikere. En mann i dress med telefonen til øret flyr nedover gaten. Kakeselgerne ser på hverandre. De skjønner at dette ikke er en potensiell kunde. Gitarspill høres i det fjerne, og det kommer nokså raskt fram at det er Gipsy Jazz som spilles.
Trioen på gitar består av Joachim Meyer (17), Johannes H. Zymarikopoulos (17) og Bror Berglund (16). De går på Manglerud vgs – også de på musikklinja. Det er første gang de spiller sammen på OD-dagen, men absolutt ikke første gang de spiller sammen. Joachim, Johannes og Bror er bare tre av et band på fem, som spiller metall. Men det er ikke det de spiller når det bare er de tre som jammer.
– Vi er en slags intern Jazz-trio i et større metallband, sier Bror halvt leende.
Det diskuteres litt om sigøyner Jazz høres like bra ut som Gipsy Jazz, i og med at det betyr det samme, men det virker ikke som gutta kommer til enighet om det. Det de er enige i, er at uansett vind og vær, så er det gøy å spille ute blant folk.
– Det er gøy å spille, selv om det er jævlig kaldt på fingrene, forteller Joachim mens han viser fram gitar-fingrene sine.
– Ja, det er særlig gøy når man blir lagt merke til, sier Johannes entusiastisk, mens Bror leker seg litt med noen noter.
Johannes slenger seg med på leken. Ikke lenge etter slenger Joachim ut med hånda og ser anklagende på dem. De smiler, men slutter å spille.
– Så langt har vi bare tjent inn 300kr, og vi skal liksom ha 400kr hver – som vil si 1200kr til sammen, sier Joachim paff.
– Men, vi får jo bare stå her til vi har nok! Slenger han oppmuntrende på.
Rett ovenfor Max burger, i midten av Karl Johan, står det en stand som informerer om at det er ODs 50 årsdag. Standen består av en lang skillevegg, fylt av plakater og visdomsord. Sitater fra kjente historiske figurer, og tidligere saker OD har jobbet med, er også med. Det var på landsmøtet i NGS (Norges Gymnasiastsamband) i 1964 at en ung mann gikk opp på talerstolen, og sa at det nå var på tide at norske elever så ut i verden. Han mente at det ble feil å bare jobbe for å bedre sin egen skolehverdag, når ungdom i andre land ikke en gang hadde muligheten til å gå på skole. Blant de som tok initiativ til Operasjon Dagsverk var Tore Linne Eriksen, som den dag i dag er professor i historie ved Høgskolen i Oslo.
Sangfugler
Ved inngangen til nasjonalteateret står to blonde jenter med hvert sitt fargerike skjerf og synger på italiensk. En mann kommer gående i retning jentene, med blikket vendt innover i sine egne tanker. Han går raskt og målrettet. Idet han nærmer seg jentene ser han opp og bråstopper. Han blir stående å se ut som om han har sett et spøkelse i kanskje fem minutter, før han begynner å grave i lommene etter småmynter. Han finner dem fram, går bort til hatten, og legger pengene oppi. Med et smil går han rolig videre. Maria Kornelia Lund (18) og Ida Johanne Wahl (18) mestrer stemmebåndene sine som profesjonelle. De går på Ski videregående skole, og har sunget sammen siden de var 11-12 år. I år er tredje året de synger sammen på OD-dagen, men i år har de mistet sin faste sangarena.
– Vanligvis står vi inne ved T-banen og synger, men i år ble vi kastet ut. Det er sykt kjipt, for der er det så bra akustikk, forteller Maria.
– Ja, det er tydeligvis ikke lov å synge der, fortsetter Ida skuffet.
Maria forteller at hun egentlig er fiolinist, men at hun er veldig glad i å synge også. Jentene vet begge at det er musikk de vil jobbe med. Det har de alltid drevet med, og det vil de drive med i fremtiden. Derfor er de begge enige at OD- dagen er en fin dag. De får muligheten til å synge og drive med musikken sin, samt å gi noe til andre.
– OD-dagen er en glede. Det føles utrolig deilig å gjøre noe for andre folk, avslutter Maria.
Kakesalg
På plassen bak Nationaltheatret står to ungdomsskolegutter med et kakefat hver i hendene. Yones Rashid (14) og Mowahid Shabbir (15) går på Ruseløkka skole, og er i dag ute og selger kaker for å tjene inn penger til OD.
– Jeg syntes det er helt greit med OD – dagen. Man slipper å ha skole og kan heller jobbe med å samle inn penger, forteller Yones.
Dette er andre året de selger kaker til inntekt for Operasjon Dagsverk. Året før jobbet de begge i hver sin bedrift. Det er sjokoladekake det går i, og gutta har allerede tjent inn alle pengene de trenger.
– Vil dere ha et stykke hver? tilbyr Mowahid sjenerøst.
– Ja, vi har alt tjent inn det vi skulle skjønner du, legger Yones smilende til.
Guttene forteller at selv om mange andre tar de ekstra pengene selv, så akter ikke de å gjøre det. De har tenkt til å jobbe til det ikke er mer kake igjen, for så å gi alle pengene til saken, slik de skal.
